Den perfekte spillelisten for dagen derpå

Jeg er svimmel. Kameraet er full av bilder, hodet mitt er full av minner og mobilen er full av sendte meldinger. Jeg vil ikke tenke, vil ikke bruke hodet i det hele tatt, så jeg satte sammen en liten spilleliste med fin musikk som jeg kan slappe av til og ikke bry meg om noe. Denne spillelisten heter fin, og er perfekt!

Lyden av deg henger igjen

Jeg sovnet av etter jobb. Jeg sov i 5 timer og nå blir jeg pent nødt til å døgne resten av natta. Til tross for at jeg har jobb fra 10-18. I dag hadde jeg også jobb fra 10-18, men når klokken var 16.45 hadde de ikke bruk for så mange, og siden jeg var nestemann til å slutte fikk jeg lov til å dra hjem. “Serriøst?” sa jeg, og sprang for å ta oppgjøret mitt før de skulle ombestemme seg.

På bussen hjem halvsov jeg mens jeg hørte på DumDum Boys og tenkte på hvor dårlig jeg er til å ta buss. Det å ta buss er jo slett ikke vanskelig. Du går inn, flasher et kort, setter deg ned og venter på ditt stopp. Da trykker du på den røde knappen før du danser av bussen. Det jeg er dårlig på er slik folkeskikk som alle snakker så varmt om. Jeg blir nemlig så utrolig irritert når bussen fylles, og folk skal drive å sette seg ved siden av meg. Jeg lar vesken ligge i setet ved siden helt til alle andre setene er fulle, slik at det setet er det eneste ledige. Da tar jeg en “åh, er bussen så full? Det la jeg ikke merke til! Selvfølgelig skal du få sitte HER!!”.

Ennå verre er det når bussen ikke er full engang, og de stiller seg opp ved siden av setet mitt fordi de mener at jeg skal flytte veska mi for de, når det finnes mange seter ledige slik at begge to får sitte hver for oss. Da får jeg lyst til å rope “NEI!”, men det får da være måte på hvor mye oppmerksomhet man skal tiltrekke seg på bussen.

I går på bussen hjem fra byen tok jeg rute 37. Jeg satt alene i en slik “krok” med 4 seter mot hverandre. Det var altså tre seter ledig rundt meg, og mange seter ledige andre steder i bussen, men han som gikk på, satte seg selvfølgelig nærmest oppå¨fanget mitt. Jeg fikk ikke skiftet sang, og ble pent nødt til å høre på samme sangen hele veien til Sagene. (Nå var det Bad Romance jeg hørte på det, så det kunne vel vært verre).

Det andre som irriterer meg litt, og nå kommer sikkert alle til å tenke at jeg er verdens verste menneske, er eldre mennesker som forlanger å få setet ditt. Jeg ser ikke noe problem i å reise meg for eldre på bussen, men da må det være fordi det er noe jeg gjør for å være hyggelig, ikke fordi de har stått ved siden av meg og hostet og harket og viftet med stokken sin. Jeg er av typen som blir sykt irritert når folk forlanger at jeg skal være høflig. Da blir jeg sur, irritert og vrang. Når jeg derimot øyner en mulighet til å reise meg, og faktisk overraske den stakkars eldre damen eller mannen, gjør jeg det gjerne. Herrregud, jeg er som et lite barn!

Aller sist vil jeg fortelle om den irriterende damen på bussen hjem her om dagen. Jeg sto før henne i køen til å gå på. Det likte hun LITE, så hun nærmest sprang foran meg, opp den lille trappen som er bakerst i bussen, og rundt meg, slik at hun kom foran meg, og dermed var før meg til å finne et ledig sete. Damen var rundt 50 kanskje, og så dritsur ut når det ikke var noen ledige seter (jeg hadde litt lyst til å si at “når du er sprek nok til å brøyte deg foran mennesker i busskø, så er du faen meg sprek nok til å stå på bussen”.). Når jeg så skjønte at personen som satt i setet mellom meg og henne bestemte jeg meg for at DETTE setet skulle JEG ha. Derfor gjorde jeg plass til personen å gå av bak meg, slik at jeg kunne hoppe inn i setet mens damen foran gjorde plass til meg. Jamen meg gikk ikke den planen i boks. Det jeg ikke tenkte på var at andre også skulle av, og damen fikk jamen meg sitte på bussen hun også. Når mannen som satt ved siden av henne skulle av, turte hun ikke gå ut av setet sitt, så hun ålte seg ut på siden, med en fot på trinnet opp, og en fot på gulvet. Mannen klarte så vidt å snike seg ut fra setet sitt, og hun hoppet opp i det innerste setet. sannsynligvis skikkelig fornøyd med seg selv.

I want your everything as long as it’s free

I dag var jeg på jobb fra 12 til 20.00. Etter jobb trasket jeg til ikea for å treffe Lena. Jeg endte opp med ingenting, mens Lena kjøpte seg vekkerklokke og batterier. Jeg hadde kun spist en appelsin tidligere på dagen, og Lena hadde bare spist loff med trønderfår, så planen var å finne en plass å spise. Jeg kjenner ikke Slependen i det HELE tatt, så det endte med at vi skulle gå til Sandvika Storsenter. “JEG kan veien” sa jeg, og dermed var vi på vei. Vi holdt på å gå oss vill (jeg kan tydeligvis ikke veien), og jeg stoppet en bil fordi jeg trodde jeg skulle over, men måtte snu midt i veien fordi jeg så at gangfeltet tok slutt.

Lena mente turen vår tok over en time, men egentlig gikk vi i et knapt kvarter. Når vi omsider var kommet fram var det stengt. Hvem faen stenger ni? Vi endte opp med å ta middagen på Peppes Pizza. Når vi var gode og mette skulle vi altså finne veien tilbake. Planen var å ta rute 706 tilbake til Slependen og så ta ikeabussen hjem. Når vi så oppdaget at bussen ikke gikk før 22.45 tenkte jeg at vi kunne gå tilbake. Det skulle Lena ikke være med på, så vi dro på hotellet i stedet for. På hotellet vurderte vi a) øl i hotellbaren eller b) spørre resepsjonisten om veien til bussterminalen. Vi gikk for sistnevnte, og jamen var han ikke til hjelp. En snill ung mann viste oss et kart, og tegnet opp ruten vår, og dermed var vi på vei ut døren. På et tidspunkt trodde vi at vi hadde gått oss vill, men fant plutselig Mc Donalds.

Så tok vi toget til nationaltheateret, t-bane til majorstuen og så tok jeg bussen hjem til Bjølsen!

Nå skal jeg dusje før jeg kryper til køys!

I want your ugly, I want your disease

Jeg aner ikke hvordan dag det er lenger. Det eneste jeg vet er hvordan jeg skal jobbe i morgen. For eksempel, i morgen skal jeg opp 8 for jeg begynner 12 og jeg vil dusje og slikt først. I dag slo det meg at det var tirsdag, og jeg ble SKUFFET fordi jeg trodde det snart var helg. Frihelg til og med. Men nå har jeg 4 dager igjen med jobb, 32 timer igjen med jobbing (hvilket også betyr 32 timer med stille(eller høy) synging, dansing(VI HAR FÅTT MUSIKK VED KASSENE. I DAG SPILTE DE OASIS, COLDPLAY, KEANE, MAROON 5 og MUSE! ER JEG I LYKKERUS OR WHAT?), dagdrømming, trivelighet, medlemskort og morsomme mennesker. Jeg vet det høres helt sykt ut, men jeg liker jobb. Gøran synes det er flaut å si at “jeg jobber i matbutikk”, men herregud, hva skal vi ellers gjøre? Mekke burgere på Mc Donalds?

Jeg tror forresten jeg dør litt. På hånda mi står det “det finns inga ord”. Jeg har planer om en ny tatovering. Oppå hånda mi. På verdens mest synlige plass. Den skal være bitteliten da. Og selvfølgelig en musikk-quote. Men nå glemte jeg å fortelle om hvorfor jeg dør: Når Joakim Berg synger lyst knuses jeg innvending. Da kan jeg bare grine som en liten unge. Da er livet mitt perfekt. Da innser jeg atter en gang at uansett hvor mange album de gir ut, og uansett hvor mange andre som kommer og distraherer meg med sin gode musikk, så vil Kent for evig og alltid være mitt favorittband. Hver gang jeg hører på Röd nå så tenker jeg på Morten. Ikke på en romantisk måte liksom, men på en “herregud, jeg og du og lena og elsa og martha på KENT sammen i Mars! Og igjen så tror jeg at jeg dør. Jeg kan da ikke overleve slik bra musikk? Hjertet mitt blir snart overarbeidet.

På toppen av kransekaka som for tiden er mitt herlige liv har jeg begynt å si “halla”. Visste du at alle i Oslo sier HALLA? Visste du at jeg tar til meg ord lett som bare det (les: laise, byr, gralla, mugg osv.). Ikke bare sier jeg halla! Jeg sier halla slik osloenserene sier det. Ikke med en koselig nordnorsk svung, nei. Kanskje Gøran har rett i at jeg kommer til å legge om dialekta mi snart. Jeg sier jo allerede EKKEL og VERDEN som verdens mest pripne frognerfrue. Jeg gleder meg sykt til den dagen jeg sier BEKEN istedet for Bacon.

Før jeg avslutter må jeg fortelle dere noe BRA! Vita har tilbud på John Friedas Frizz-Ease-kolleksjon. Den hittil beste sjampoen og balsamen jeg har prøvd i hele mitt liv. Jeg kjøpte selvfølgelig sjampo, balsam og hårkur til tross for at jeg egentlig er blakk! Good times! Nå er det natt! Klokken er TOLV og jeg begynner på jobb om TOLV timer. Stilig! Note to morten: Jeg hater deg ikke. MSN har vært klikk siden i går! Vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom en natt uten en liten hilsen fra deg en gang! Våre samtaler har blitt en vanesak.

Jeg prøver å leke ordentlig blogger i dag, så hva passer vel bedre enn et bilde som ikke har noe med det jeg har skrevet om å gjøre? Dette bildet fikk tårene til å trille her om dagen.

Jeg må komme meg til Bodø å susse Luna igjen snart!

Dæven så økonomisk

I dag har jeg vært så utrolig heldig! BUsskortet mitt gikk nemlig ut i går, og for å få nytt må jeg ned til byen å kjøpe det på trafikanten. Narvesen selger ikke ungdomskort for Oslo og Akershus. Tullinger, Anyhose, for å komme meg til byen måtte jeg derfor kjøpe en enkeltbillett på bussen. “En enkeltbillett til sentrum” sa jeg til sjåføren og rakte han en 500-lapp. Han ble stille, og jeg skjønte ingenting før han sa “med den der? Jeg kan ikke veksle. Du får kjøpe på neste buss”. Da ble jeg FORSKREKKET. Vente på neste buss når jeg har en jobb å rekke? Jeg ble stående, og han sa “bare gå og sett deg du”. Dagens første heldige handling: Gratis buss til byen.

Fordi jeg var så tidlig i byen, og fordi trafikanten nærmest var tom for kunder dro jeg til jobb en halv time tidligere enn vanlig. Jeg tenkte å ta en tur innom Rema for å kjøpe vann, så jeg gjorde det. I det jeg skulle til å legge vannflaska på båndet oppdaget jeg noe i bunnen av handlekurven som lå foran meg. En femtilapp. EN FEMTILAPP!! Jeg bøyde meg ned. Rasket den til meg og pakket den i lomma. “he he” tenkte jeg når jeg betalte med hundrelappen min. For en bra start på dagen.

Deretter fulgte 8 timer på jobb. De gikk relativ fort, og når jeg dro hjem møtte jeg på lena i sentrum. Vi lette etter et treningsstudio, men er ennå like svake. Vi fortsetter jakten senere. I dag frister BIFF og WII mer.

I morgen er det atter en lang dag på jobb, så nå skal jeg sove litt.

God natt!

Heitfest med Ida Og Morten

Og: Pretty Party, heite damer edition.

En natt denne uken ( i går natt) hadde jeg og  Morten en liten diskusjon over MSN. Samtalen gikk ut på hvem som er heit her i verden, og disse kom vi fram til:

Morten sier: Stam SKAL være øverst!

Jessica Stam, eller “gjett hvem jeg tror jeg gikk forbi i SoHo” som Morten liker å kalle henne. Faen ta Morten. Jessica Stam er i hvertfall det heiteste kvinnfolket jeg vet om, og min favorittmodell i hele verden. Jeg kunne gitt hva som helst for å være en tredjedel så vakker som henne. True Story.

I rekken av heite britiske jenter med heit aksent troner Rosie Huntington-Whiteley. Jeg tror Morten har vanskelig for å huske navnet hennes, for han kaller henne bare for Heitfrabladet.

Det var usikkert om Angelina skulle få være med først.

Ida: har vi glemt noen viktige nå?
Morten:Angelina? Vet ikke om hun teller lenger?
Ida: Vi har jo megan. Hun får holde for de begge
Morten: Er det kontroversielt å ha begge?
Ida: Hva er vel vi om ikke kontroversielle? ANGELINA ER IN!!!
Morten: HAHAHAH
Ida: jeg elsker at jeg tar dette så sykt høytidelig!!!
Morten:Hun fortjener nesten plass over Megan. Bare fordi hun er en klassiker.

Jeg har egentlig store problemer med frøken Fox her, men hver gang jeg leser et intervju med henne liker jeg henne mer og mer. Og herregud, hun er jo heit som fy. Blir nesten svimmel.

Ida sier: Du vet det er bra når bildet heter Megan Fox Panties

Morten visste ikke hvem Selita Ebanks var, så når jeg sendte han et bilde av han svarte han bare “skjer med heit?” Jeg tok det som et tegn på at Selita fortjente en like stor plass i heitfesten som alle de andre.

Ååh, det skal lønne seg å være halvt svart og halv asiatisk. Chanel Iman her er et resultat av denne herlige blandingen, og hvilken herlighet er hun ikke å se på?

Coco Rocha gir ordet heit en helt ny mening. Litt sånn rar heit, men fortsatt heit heit!

Morten visste ikke hvem Daria Werbowy var heller, og når jeg viste han et bilde av henne svarte han med et “tynn, men heit” dermed var også Daria i listen. Bare greit spør du meg. Hun var tross alt med  i mitt aller første pretty party.

Det var det for i dag. Siste kronen på verket er lagt, og barei tilfelle mamma skuller sjekke bloggen min og se en masse lettkledde kvinner: Jeg er ikke lesbisk(eller bifil).

Takk for meg!

Jeg tror nesten jeg må kjøpe det nye albumet til lady Gaga

I går snakket jeg med Morten på MSN. Han fortalte meg om den nye videoen til Lady gagas nye singel, og jeg tenkte “åh FINT! Et nytt album!”. Han fortalte at hun ikke var så irriterende og RAR som før. Fortsatt rar, men bra rar. Jeg tenkte “hahahaha AS IF”. Han fortalte at hun bruker masse sko fra Alexander McQueen i videoen, og jeg tenkte “uuuh, intriguing!”

Videoen kan jeg ikke poste, men jeg kan linke til den. Lady Gaga er VAKKER i den, sangen er AWESOME, og jeg tror jeg gleder meg litt til albumet kommer den 23. November.

Hun bør forresten alltid ha langt hår for herregud så pen hun er. Og når hun gråter? HALLO!

Her finner du i hvertfall videoen.

Röd

Første dag med Röd: Skuffelse
Andre dag med Röd: Skuffelse.
På den tredje dagen med Röd snakket jeg med Morten. Han ELSKET albumet. “Et av de beste” sa han til og med. Jeg skjønte det ikke i det hele tatt. Jeg ville egentlig ikke si noe som helst om albumet fordi jeg kom til å angre meg den dagen jeg begynte å like det. Jeg må jo like det. Det er jo Kent! Så hadde vi en laaaaang samtale om sangene, overgangene, synthen, tekstene, koret, salmen, alt. Dagen etter skulle jeg ta bussen til jobb, og selvfølgelig skulle jeg høre på Röd.

Jeg vet ikke om det var Morten, eller om det bare måtte skje en gang, men herregud så glad jeg er i albumet nå.
Sanger du må høre på:

Vals För Satan (Din Vän Pessimisten)

Töntarna

Det finns inga ord

Aller helst bør du høre på alle låtene, men jeg vet jo at noen av leserene mine ikke hører på noe av musikken jeg legger ut. Det synes jeg ingenting om, så jeg gir dere tre låter som dere må høre!

En annen ting som kom opp i en av mine og Mortens msn-samtaler er heite damer. Jeg føler at det er på tide med et nytt pretty party snart. Hva med et med heite damer? Ja, det kan jeg like.

Jeg er sosial igjen!

Det eneste sosiale samværet jeg har hatt de siste to ukene har vært med kunder og kollegaer. Ingen dritsnakking, ingen hysterisk latter (med unntak av den dagen jeg møtte fyren fra Eskilstuna) og ingen avslapning. Derfor sitter jeg nå hos Gøran med laptopen på fanget og en iste i hånda.  I morgen har jeg fri fra jobb, så i kveld skal jeg slappe av og ikke tenke på noen ting. Jeg elsker dette!

Vi har snakket om kalorier, karbohydrater, gass, jobb og den kommende jobbfesten.

Nå ser vi på Days of our lives, og venter på at Gørans mat skal bli ferdig. Dere får kose dere videre. Selv gidder jeg ikke å skrive noe ordentlig før jeg kommer hjem. Jeg har store oppdateringsplaner!

 

 

Hvorfor jeg ikke skal stå i kø utenfor en utvalgt H&M den 14. November.

Nå er det på’an igjen med H&M, en eller annen stjernedesigner og hundrevis av fashionistas og andre bloggere som slåss om få skoen de hadde sett seg ut i forveien. I tillegg til at jeg jobber den 14. og ikke har mulighet til å stå i kø, er det en annen grunn, en mye større grunn, til at jeg ikke gidder. Når jeg tenker meg om kommer jeg faktisk på flere:

- jeg trodde poenget med samarbeidet med H&M var at man kunne få klær med et kult navn på seg til en billig penge. Jeg tror ikke jeg har sett et eneste plagg eller skopar som kostet under 800 kr, og om jeg først skal bruke så mye penger på noe, så skal det ikke stå H&M på det. Da kjøper jeg heller noe kult!

- Jeg hadde kanskje forandret meningen min ovenfor om det ikke var for at ingen av skoene er noe fine. De er ikke stygg, men det er ingenting spesielt med de, og jeg synes hele samarbeidet er oppskrytt. Jeg foretrekker heller samarbeidet med Viktor & Rolf og Matthew Williamson framfor denne. Til tross for at kolleksjonen består av sko, sko, sko.

-  Hvis ikke alle andre i hele Norge også var ute etter kolleksjonen kunne jeg vurdert å ta en titt, men jeg liker den delen av shoppingen hvor jeg kan gå rundt og plutselig se noe helt fantastisk i det bakerste hjørnet som får kjeven min til å falle ut av sitt gode kinn fordi jeg ikke kan se livet mitt uten de skoene/den veska/ den genseren/ you get the picture. Jeg leste en plass at kolleksjonene som regel blir utsolgt etter 2 dager, og at det ofte kommer mange ting tilbake de neste dagene fordi folk kjøpte ting i angst for å IKKE FÅ NOE MED SEG og som de senere oppdaget at de ikke ville ha. Bortkastet tid. Bortkastet energi. Bortkastet ødeleggelse av andres kjøpeglede.

Til dere som skal stå i kø utenfor en utvalgt H&M den 14. november: Lykke til. Dere får ingen medlidenhet av meg når dere får et kne i nesa.