Iidaen

For noen dager siden(Lørdags natt for å være eksakt) fant jeg ut at Alfie, som Lily Allen synger om i sangen ved samme navn er en eksisterende person, hennes lillebror.Da måtte jeg jo finne ut hvem det var. Jeg søkte derfor på navnet hannes og fant bloggen til Perez Hilton. Dermed ble min søken rundt Alfie Allen skylt vekk, hva er vel bedre enn å lese bloggen over alle blogger? Her ble jeg en smule oppdatert i kjendisverdenen og blant annet skandalen rundt Miley Cyrus’ (nesten)nakenbilder som har fått mødre over hele USA til å reagere i sinne. Bildet alle reagerer på ser slik ut ;

Er det bare jeg som ikke synes dette bildet er så på kanten at mødre vil “demiley” husene deres fordi de ikke vil at barna deres skal se opp til en person som dette? Greit, bildet var ikke spessielt pent, og jeg aner ikke hva som skjer med redigeringa av dette bildet, siden Miley verken har svart hår eller gotherblek hud.

I natt så jeg forresten The Transporter. Den var fet. Jason Statham er fet. Asiateren var alt annet enn fet. Men en irriterende asiater skal ikke få ødelegge en god filmopplevelse med fet(og en smule kjekk) mann. Vel, hvor var jeg, jo, fet film. Og det kommer fra en som er mindre positiv i forhold til actionfilmer. Det eneste som plaget meg var asiateren(selvfølgelig) som drev med romantisk pisspreik. Jeg er veldig negativ til actionfilmer hvor det skal blandes inn romantikk. Jeg hater det faktisk. Spesielt når hovedpersonen er en hardhaus einstøing som plutselig blir overfalt av en vill asiater som sier at “den tingen de hadde mellom hverandre i går var ikke en løgn”. Blæh.

Jeg tenkte jeg skulle oppdatere litt rundt min søte pusikatt som lyder navnet “den med det rare hodet” eller “Den med øyan”. Den har fortsatt stort hode og liten kropp, men øynene har vokst til og ser ikke skeiv ut lenger. Den har også noe problemer med bakføttene, og klumser derfor en del når den går. Vi har lenge lurt på om den var blind. Det har vi slått fra oss. Nå tror vi den har dårlig eller ingen hørsel og luktesans.  Denne katta er altså den søteste kattungen jeg har sett noensinne, men den ser ikke ut til å vokse. Derfor laga jeg og mamma kattematgrøt til den i går. Det vi gjorde var å sette tørrfor i en skål med vann, når det så var blitt vått mosa vi det med en gaffel, blanda det med litt mer vann og kattemelk. Vi satt katta foran skåla, og jeg har aldri sett en katt spise så mye og så fort på en gang. Den jafsa i seg store biter, og når den var ferdig var den lysebrun rundt munnen, på labbene og bak det ene øret (utrolig nok). Det samme har vi gjort i dag og, og jeg bestemte meg for å knipse et bilde mens den sto og var søt. Elendig kvalitet, men det er absolutt ikke det som er viktig:

Heia.

Helga har vært chill ass. Var alene hjemme Fredag og Lørdag kveld. Det var ganske digg egentlig. Fredag chilla jeg bare. Kom hjem fra skola, rydda, vaska og fiksa huset. Dette resulterte i en viss sum penger som ble overrakt. Ellers gikk jeg ekstra lang tur til butikken. Ganske enkelt fordi det var så utrolig fint ute. Jeg elsker våren. Så, på kvelden spilte jeg sims 2, drakk pepsi max og ja, kosa meg.

Lørdagen var det shoppingtur til byen sammen med mamma. Lureste jeg har gjort på lenge. Mamma mente jeg trengte noe nytt til jobbintervjuet. Kan jo ikke komme i slitte klær, så hun kjøpte meg en bluse. Vel, hun kaller det en bluse, jeg velger å kalle det en topp. Jeg er tross alt bare 18 år. Jeg fikk også ny bukse, og senere når vi fant converse-sko på salg fikk jeg endelig et par med sjokkrosa converse. Bra deal. Så dro vi på Kafé før det bar til plantasjen. Fet plass, mange planter. Vi kjøpte en godluktende plante. Den var fin. Så, etter 4 timer med intensiv shopping dro jeg hjem, gikk enda en ekstra lang tur (først til byen for å slå følge med mamma som skulle på bryggerikaia, før jeg spankulerte opp til stormyra og så hjem). Kvelden ble tilbragt med Sims 2 (again), Garden State, og selvfølgelig The Shins. Måtte høre New Slang på Repeat et par ganger etter å ha sett den filmen. Fin film, fin sang, fin mann.

Senere på natten ringte Morten. Fin 50-minutters lang samtale som ble omtalt av han som “den morsomste telefonsamtalen noensinne”. Jeg må nok si meg ganske enig med det, faktisk. Vi diskuterte et menneske/Feitsy Tiger på nettby, selvfølgelig ble Tor And nevnt, kent, Lily Allen, MAdonna,og ja, musikk generelt, ANTM og pell. Bra samtale. Lo godt ja. Spesielt av tigeren med de fantastiske skrivefeilene.

Dagen i dag ble jeg brutalt vekt allerede klokken halv to. Skulle i familiebursdag klokken to. Ok bursdag. En smule tørr, men er det ikke alltid det når familie møtes for å diskutere politikk og ferie? Dro så hjem for å se glimt spille fotballkamp. Tipper de var, og tipper kampen var fet.
Jeg har forresten også brukt helga på å høre på Band of Horses. Fantastisk band. Sjekk ut!

Skal avslutte med et gullkorn fra barnemunn(Morten):

“Jeg har sånn skikkelig sommerfølelse! Sola skinner og det er oppimot -15 grader her for tida”

Det er helg. Vel, etter en halv time med lunsj og en skoletime med naturfag er det helg, og det passer meg fint. Pappa skal reise bort på en blåtur med jobben (Tipper det blir harry), og mamma har tenkt seg på soaré(ikke tro jeg vet hva det betyr) med klubben sin i kveld og ut å ta seg “et” glass rødvin i morgen kveld. Når jeg kommer hjem i dag skal jeg rydde og vaske, as always før jeg kan ta meg velfortjent helg.

Mandag skal jeg på jobbintervju. Ja, du leste riktig. Jeg ble oppringt fra Mega i går. Herregud, jobbintervju! Det blir interesant. Lurer forresten på om jeg får reise bort i sommer da. For han mente på at et av kriteriene for å få jobben var at jeg ikke hadde store sommerplaner. Sommerferien jeg har planlagt (arvika) Blir på under en uke, så er jo mulig jeg får reise i en uke om jeg skulle få jobben. Krysser fingrene på det altså.

I går oppdaga jeg en sang av Kent som jeg aldri hadde hørt før. Grunnen til dette var at det var en B-Side på den nye singelen, Generation Ex. Sangen heter Det kanske kommer en Förändring, og jeg vil oppfordre alle kent-fans der ute til å sjekke den ut. Den ligger på youtube f.eks. Den er forresten en av mine nye favorittsanger av Kent. Hørt på repeat siden i går kveld, kun avbrutt av min andre favorittsang: Plac Zamkowy October 2nd 1944 av Superfamily.

Jeg hører på Kate Nash. Liker du Lily Allen er det en mulighet for at du kan digge Kate Nash også, ikke fordi begge er fra England og har lekker aksent, men rett og slett fordi de har noe lik musikk. Og hvis du ikke har hørt, eller ikke liker Lily Allen så oppfordrer jeg deg til å sjekke det ut uansett. Det er ganske fett. Sjekk ut Kate Nash, og kanskje spesielt låta Foundations her.

Jeg har sett overraskende mange filmer denne helga. På Fredag så jeg The Salton Sea. Tipper jeg kvapp til av vemod når jeg så Val Kilmer i hovedrollen, vel, det at Peter Sarsgaard dukket opp i en svært sjarmerende rolle gjorde at filmen var verdt det. Filmen var bra, selv om jeg falt litt ut etter at det kom en pause med aktuelt og været midt i. Jeg hater Tv Norge.

På Lørdagen så jeg Aladdin. Jeg elsker Disney, og jeg elsker Aladdin!  Selv om den norske stemmen til aladdin er gruuusom. Jeg har lyst til å se originalversjonen med Robin Wiliams som Genie. Høres fett ut. Så, når kvelden falt på så jeg The Matador  med Pierce Brosnan og Greg Kinnear. Jeg digger Greg Kinnear. Og han spiller alltid så fantastisk fete roller. Som regel er de så trasige/irriterende at de blir fete, som i Little Miss Sunshine, hvor han spiller verdens mest irriterende fyr. Filmen var overraskende bra, og jeg satt å ventet på en type James Bond-film (med tanke på Brosnan i hovedrollen) men det var absolutt ikke som de, noe som absolutt var et pluss etter min mening.

Senere så jeg Final Destination. Det er egentlig ganske synd at en film med et konsept som kan bli så utrolig fett å se, skuffer så utrolig mye. Jeg tenkte på det mens jeg så filmen. Konseptet er ganske kult. En klasse skal på klassetur, en av kidsa i klassen drømmer at flyet eksploderer og freaker ut slik at en av lærerne og noen av elevene blir igjen for å bli med på det neste flyet. Flyet eksploderer og kidsa som blir igjen overlever. However, så er det “planlagt” at de overlevende skal dø, og en etter en blir de drept i den rekkefølgen de ville blitt drept i flyet. Vel, personlig synes jeg det høres ganske fett ut, men herregud så elendig filmen er.

For å toppe filmhelga så jeg Jump In! i dag. Ja, Disney original movie med Corbin Bleu i hovedrollen. Om en gutt som heller vil hoppe tau enn å følge farens drøm om å bli bokser. Faktisk en film der hvor både konseptet og selve filmen suger like hardt. Selvfølgelig sluttet den med en god klem mellom far og sønn, slik man gjerne ser i Under Samme Tak. Ikke er hovedrolleinnehaveren særlig kjekk heller. Selv om jeg ikke hadde blitt sur om jeg fikk følgende t-skjorte i julegave:

Har jeg nevnt at mormor og morfar er snill? Sist Søndag kom de med et meget friskt, og ikke minst fantastisk forslag. De tenkte nemlig på, som julegave til neste jul, å gi oss alle, hele familien ja, ikke bare denne, men alle ungene deres med familie, en ferietur til varmere strøk. Ja takk sier jeg. Så nå står det mellom 3 steder, og det er mamma, tante og onkel som skal komme fram til dit de vil sammen. Plassene det står i mellom er Las Palmas(Gran Canaria), Kreta eller Bulgaria. Las Palmas blir på vinteren, noe som funker helt greit for min del. Tenk å få fri fra vinter og kulde for å komme til gode gamle Las Palmas. Der er det fint husker jeg. Bulgaria og Kreta blir da på sommeren, og alt dette blir til neste år så klart. Bulgaria høres også fett ut. Så lenge jeg slipper å dra til Sunny Beach. Har ingen planer om å dra til “nye Ibiza” å se fulle chicks i hver eneste grøftekant. Nei takk! Kreta høres også fett ut. Mye gammel historie, og sikkert gamle fine bygninger. Passer meg fett altså!

Ellers har vi kommet fram til at den lille kattungen enten er blind, døv eller begge deler. Om den ikke er blind så har den i hvertfall problemer med å se ting som er rett foran den. Type, at den må løfte hodet mye for å se. Det suger jo. Har ikke vært hos dyrelegen enda. Er i grunn litt lei av å vente på at mamma skal ringe de. Siden hun nå har tatt på seg det arbeidet.

Johnossi er fortsatt fett. John Engelberts vokal gir meg fortsatt frysninger. Jeg vil fortsatt se de live. Speaking of å se ting live: Billettene til Parkenfestivalen er kjøpt og betalt. Hvilket betyr at jeg i sommer skal se Superfamily, Madrugada, The Waterboys(mammas yndlingsband), Kaizers Orchestra og The Roots live. Digg. Har du forresten ikke hørt “The Radio Has Expressed Conserns About What You Did Last Night” av Superfamily så er dette dagen for det. Hør den, digg den og gled deg over at jeg skal se de spille den live. Heldige meg. For å gjøre min tilværelse nær perfekt trenger jeg 2500kr til å komme meg til Arvika og kjøpe festivalpass. Ja, du ble nok overrasket. Kun 2500 for reise og festivalpass! Jeg ble gledelig overrasket, spessielt siden jeg trodde det skulle bli mye dyrere.

Da har jeg hørt det nye albumet til Johnossi, All they Ever Wanted. Akkurat nå er det ikke så mye å si. Jeg sitter med frysninger av vokalen til the one and only John Engelbert. All frykt for at albumet skulle være en stor skuffelse er skylt vekk, og det var sangen ‘In The Mysery Time Of Cold and Rain’ etterfulgt av 18 Karat Gold som fikk meg til å få øynene opp for dette albumet. Den første singelen, ‘Party With My Pain’ har vokst på meg. Det er litt som Ingenting av kent. Første gang jeg hørte den ble jeg litt skuffet. Hva er dette? Men herregud, jeg er solgt. Johnossi er helt klart et av Sveriges beste band, og de har to geniale album til å bevise det. Nå er det bare å få flere mennesker rundt om i verden til å innse det.

Jeg hater tysk. Hatet mitt er muligens ikke rettet mot språket, men heller personen som skal lære meg språket. Jeg skulle ønske alle fag var som engelsk og alle lærere som engelsklæreren jeg hadde i fjor(vel, med en smule mer kunnskap rundt faget kanskje) Jeg har kommet fram til at lærerene ved Bodø vgs. virker mye mer uvitende enn de på Bodin. I fjor var det ingen lærere som reagerte om en elev gikk ut av klasserommet mens det foregår undervisning, men her stopper de undervisningen fordi de blir så “satt ut” av at elevene ikke sier ifra om hvor de skal. Personlig mener jeg det er bedre at om en elev må ut å snørre seg, så går de ut, i stedet for å stoppe undervisningen for å spørre om lov.

Det mest håpløse i hele verden er uansett at jeg skal ha tysktentamen om to uker.  “Tentamen er jo null problem, man får jo ha hjelpemidl..” nei. I dag spurte jeg om vi fikk ha hjelpemidler og ble møtt av et nei. Hva faen er det? Vi har hatt tysk i et år, og blir nå nekta alt av hjelpemidler. Det suger. Jeg må lese igjennom 1500 ark innen tentamen, og det er så håpløst.

Jeg har forresten nettopp avsluttet tysken, drikker vann mens jeg venter på geografi, har mensensmerter fra helvete, grunnet sistnevnte vil jeg spy, vil også ha frozen yoghurt, synes samtalene til g33ksen i tysk-klassen min er veldig lite underholdende, skulle ønske visse mennesker i klassen kunne slutte å ha god musikksmak, vil gjøre alt annet enn å sitte på skolen akkurat nå, forsov meg til skola i dag, forsovelsen var planlagt. Jeg har også fått tilbake mitt hjemsted i dag, du vet, den oppgaven jeg messa om i flerfoldige blogginnlegg her inne. Jeg fikk 4, og det jeg fikk best kommentar på er naturbeskrivelsen, den jeg brukte minst tid på og også hadde minst tro på. Jeg er fornøyd!

Det er 3 dager til One Tree Hill begynner igjen. Jeg hadde faktisk glemt av å glede meg, så tida har gått usedvanlig fort. Det har den siste tida gjort i grunn. Det har vært en fantastisk uke. Den begynte med at jeg og Christine hengte i lag på Mandag, Tirsdag chilla jeg før jeg gikk meg en tur på kvelden. Onsdagen ble tilbragt sammen med Ruben, og Torsdag med Lena, Maren og en liten stund med Ruben også. To dager på rad sammen med Ruben. Ny rekord!

Morsinstinktet mitt har kommet fram de siste dagene. Det mener i hvertfall mamma. Grunnen til dette er min kjærlighet til den litt stakkarslige kattungen med det store hodet og de rare øynene. Det er alltid den kattungen jeg sjekker hver gang de er framme. Jeg er så glad i den, og hvis den skulle vokse til seg hodet slik at den ser forholdvis normal ut, for så å bli gitt bort. Ja, da dør jeg. Vi har bonda. Vi er close.

Jeg skremmer meg selv når jeg spiller Zelda. All den aggresjonen jeg får ut når jeg spiller må jo komme fra en plass, og jeg fatter det ikke. Jeg er jo ikke en spessielt sint person, faktisk tvert imot, men når jeg spiller Zelda er det som om jeg kjemper for livet, og hver gang jeg “dør” blir jeg irritert og sur. Aller helst vil jeg ta laptopen i hendene og dryle den ut av vinduet så alt går i tusen knas. Jeg går fra å være lykkelig over å ri  på Epona, besøke Lon Lon Ranch(som er så koselig at jeg kunne spilt Zelda kun for å dra på Lon Lon Ranch å høre Epona’s Song), til å bli dritsur fordi den stygge dragen tok livet av meg, til tross for at jeg hadde en fe! Det samme skjer for så vidt hver gang jeg treffer på ugla, eller når feen min(navi) stopper meg for å fortelle meg noe helt innlysende. “Åh see! Den veggen der har sprekker. Jeg lurer på om vi kan bruke noe til å sprenge den opp”. Irriterende. Gruusomt irriterende. Voksne Link er forresten kjekk. Veldig kjekk.

I dag feira vi at mormor og morfar har vært gift i 45 år. Feiringa ble holdt hos oss, nettopp fordi vi har Canal+ Sport og derfor kan se alle glimtkampene på tv. Siden mamma, pappa og Kathrine var borte var det jeg som måtte ordne opp. Hvilket betyr at jeg i helga har rydda, og vaska, og støvsuga. Jeg hater at folk skitner til med en gang jeg har rydda. Sånn som når jeg våkna i dag, og så at skjærfjøla var smulete, og komfyren var brukt slik at matrester hadde havnet på den. Da måtte jeg fram med tua for å vaske opp. Irriterende. Etter endt familiefeiring måtte jeg vaske hos morfar også, du gitt. Så jeg fikk luska meg over, rydda og vaska, før jeg dro hjem for å spille mer Zelda, og her sitter jeg.

Bodø Glimt tapte 3-1 mot Lyn, jeg er trøtt sliten og har vondt i ryggen. Irriterende dag.
Selv om det at Snorre var på besøk gjorde det litt koseligere. Han er kommet i en sånn fin alder for småbarn. Han er 10 måneder og er over den alderen hvor han trenger hjelp til alt mulig. Han kan sitte å leke, krype rundt, og reise seg om han holder seg fast til noe, og trenger derfor ikke konstant vakt. Pluss at han ler mye mer og leker osv.

Jeg lurer på hva som feiler katta. Det er selvfølgelig Tsuki jeg snakker om. Hun kan virkelig ikke ligge i ro. Hvis hun kommer inn på rommet, og jeg begynner å kose med henne blir hun så fornøyd og glad at hun ikke kan ligge i ro. Noe som resulterer i at hun er i konstant bevegelse, sikler rundt og klorer. Utrolig irriterende. Det er faktisk så ille at jeg vanligvis ikke orker å kose med henne. Bra å ha en sånn katt da.