Mangel på musikkforretninger, forkjølelse og faenskap.

For en times tid siden leste jeg noe som gjorde mitt ønske om å komme meg vekk fra denne byen større. Som om det var mulig, tenker nok noen. Vel, i det jeg leste at Bodø innen tre måneder blir uten platebutikk, jo da ble det verre. Det som skjer er at i Bodø eksisterer det kun en kjede, Free Record Shop. Disse har så blitt kjøpt opp av en eller annen lame kjede som kun selger spill. Jeg krysser fingrene på å få platekompaniet hit! Please please gi oss platekompaniet, det fortjener jeg for å holde ut her, ikke la meg være uten platebutikk også!

Jeg har forresten blitt en smule syk. Det begynte på Onsdagen. Når jeg våkna følte jeg meg som et dass, og etter å ha daffa rundt på skolen i noen timer dro jeg hjem før samfunnsfag og tysk i frykt for å spy utover pulten. Det ble ingen spying, men heller lesing. Jeg begynte nemlig på ‘Post Office’ av Charles Bukowski. Den virker bra så langt, men jeg har ikke lest mer siden Onsdag.

De siste dagene har jeg også spilt litt vel mye project 64. Super Mario 64, Diddy Kong Racing (som var mye mye vanskeligere enn jeg husket) og Banjo Kazooie har det gått mye av. Når jeg ikke har spilt har jeg sett på America’s Next Top Model. Er nettopp ferdig med sesong 7, og faen som jeg digger Caridee English. Beste vinneren av ANTM noen sinne. Til og med når hun “offender” Nigel Barker er hun tøff, noe som igjen bringer meg til følgende tema: Folk som tar seg nær av ingenting. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor det blir gjort en så big deal av en kommentar som “I hope you pulled the stick out of your ass from last panel”. Og det samme gjelder den dusten fra en diskusjon på imdb, som mente det var rasistisk av to mennesker som diskuterte om en svart person som ikke hadde en hovedrolle, men en statistrolle i en film, hvor han sto i bakgrunnen var Will Smith eller Samuel L Jackson.