Iidaen

Jeg hater tysk. Hatet mitt er muligens ikke rettet mot språket, men heller personen som skal lære meg språket. Jeg skulle ønske alle fag var som engelsk og alle lærere som engelsklæreren jeg hadde i fjor(vel, med en smule mer kunnskap rundt faget kanskje) Jeg har kommet fram til at lærerene ved Bodø vgs. virker mye mer uvitende enn de på Bodin. I fjor var det ingen lærere som reagerte om en elev gikk ut av klasserommet mens det foregår undervisning, men her stopper de undervisningen fordi de blir så “satt ut” av at elevene ikke sier ifra om hvor de skal. Personlig mener jeg det er bedre at om en elev må ut å snørre seg, så går de ut, i stedet for å stoppe undervisningen for å spørre om lov.

Det mest håpløse i hele verden er uansett at jeg skal ha tysktentamen om to uker.  “Tentamen er jo null problem, man får jo ha hjelpemidl..” nei. I dag spurte jeg om vi fikk ha hjelpemidler og ble møtt av et nei. Hva faen er det? Vi har hatt tysk i et år, og blir nå nekta alt av hjelpemidler. Det suger. Jeg må lese igjennom 1500 ark innen tentamen, og det er så håpløst.

Jeg har forresten nettopp avsluttet tysken, drikker vann mens jeg venter på geografi, har mensensmerter fra helvete, grunnet sistnevnte vil jeg spy, vil også ha frozen yoghurt, synes samtalene til g33ksen i tysk-klassen min er veldig lite underholdende, skulle ønske visse mennesker i klassen kunne slutte å ha god musikksmak, vil gjøre alt annet enn å sitte på skolen akkurat nå, forsov meg til skola i dag, forsovelsen var planlagt. Jeg har også fått tilbake mitt hjemsted i dag, du vet, den oppgaven jeg messa om i flerfoldige blogginnlegg her inne. Jeg fikk 4, og det jeg fikk best kommentar på er naturbeskrivelsen, den jeg brukte minst tid på og også hadde minst tro på. Jeg er fornøyd!

Det er 3 dager til One Tree Hill begynner igjen. Jeg hadde faktisk glemt av å glede meg, så tida har gått usedvanlig fort. Det har den siste tida gjort i grunn. Det har vært en fantastisk uke. Den begynte med at jeg og Christine hengte i lag på Mandag, Tirsdag chilla jeg før jeg gikk meg en tur på kvelden. Onsdagen ble tilbragt sammen med Ruben, og Torsdag med Lena, Maren og en liten stund med Ruben også. To dager på rad sammen med Ruben. Ny rekord!

Morsinstinktet mitt har kommet fram de siste dagene. Det mener i hvertfall mamma. Grunnen til dette er min kjærlighet til den litt stakkarslige kattungen med det store hodet og de rare øynene. Det er alltid den kattungen jeg sjekker hver gang de er framme. Jeg er så glad i den, og hvis den skulle vokse til seg hodet slik at den ser forholdvis normal ut, for så å bli gitt bort. Ja, da dør jeg. Vi har bonda. Vi er close.