Iidaen

Jeg tenkte jeg skulle oppdatere litt rundt min søte pusikatt som lyder navnet “den med det rare hodet” eller “Den med øyan”. Den har fortsatt stort hode og liten kropp, men øynene har vokst til og ser ikke skeiv ut lenger. Den har også noe problemer med bakføttene, og klumser derfor en del når den går. Vi har lenge lurt på om den var blind. Det har vi slått fra oss. Nå tror vi den har dårlig eller ingen hørsel og luktesans.  Denne katta er altså den søteste kattungen jeg har sett noensinne, men den ser ikke ut til å vokse. Derfor laga jeg og mamma kattematgrøt til den i går. Det vi gjorde var å sette tørrfor i en skål med vann, når det så var blitt vått mosa vi det med en gaffel, blanda det med litt mer vann og kattemelk. Vi satt katta foran skåla, og jeg har aldri sett en katt spise så mye og så fort på en gang. Den jafsa i seg store biter, og når den var ferdig var den lysebrun rundt munnen, på labbene og bak det ene øret (utrolig nok). Det samme har vi gjort i dag og, og jeg bestemte meg for å knipse et bilde mens den sto og var søt. Elendig kvalitet, men det er absolutt ikke det som er viktig: