Jeg har lenge siklet etter en eller flere av t-skjortene til House Of Holland. T-skjortene deres er utrolig kule, og består i all hovedsak av slogans hvor de bruker navnene til kjente designere og modeller. Det er kanskje derfor litt kulere å eie ei slik t-skjorte om du har litt basic knowledge i moteindustrien i dag. Om du dermed vet hvem Agyness Deyn, Christoffer Bailey, Jessica Stam og Coco Rocha er vil du sikkert like disse t-skjortene bedre enn andre.
http://www.houseofholland.co.uk
T-skjortene koster mellom £40.00 og £50.00 og fås kjøpt blant annet på hjemmesiden.
Det er egentlig ikke så mye å si om dette. Man må se det (og høre det) for å skjønne hvor utrolig vakkert dette er. Jeg sitter med frysninger hver gang jeg ser denne videoen, helt fra Darias posering og til slutten. Se og nyt.
2.
Jeg har lenge vært ute etter helt enkle svarte pumps, men i det jeg oppdaga disse har de ruvet høyest på min mentale ønskeliste. Jeg tror kanskje jeg måtte tatt meg noen runder rundt i huset for å venne meg til den hælen, men herregud det hadde vært verdt det!
3.
Style.com
Det er kun et ord å bruke når man skal beskrive høstkolleksjonen til McQueen for 2008; fantastisk. Showet er som vanlig utrolig, og jeg elsker valget av musikk. Modellen på det første bildet er forresten Alice Burdeu som vant sesong 3 av Australia’s Next Top Model.
BHCF er atter en gang over og det er enda et år til neste gang sinus fylles opp av svette musikkelskere. Jeg og Lena var, som alltid, mer interessert i flaxlodd og alkohol, enn selve konsertene, men jeg kan skryte av å ha sett 6 band i løpet av de 4 dagene festivalen var i gang.
Onsdagen startet festlighetene på Gimle og Fläss var første band ut. Jeg dro dit i hovedsak for å se de, og jeg ble positivt overrasket over hvor bra de var. Deretter kom Vrakpant på, og jeg så litt av de før vi stakk. Vrakpant var kult det og, men jeg likte ærlig talt Fläss bedre. Dette kan ha noe med at Vrakpant slet med lyd og diverse. Etter de to konsertene skulle vi egentlig bare en tur på Prix, men så endte vi først opp på taket og spiste brownies og drak pepsi max, før vi stakk videre til Kafka for å spille Geni.
Torsdag var første dag på Sinus, og jeg, Elsa og Lena hadde tenkt å dra nedover for å se Terje Berg (og ikke Laura), men vi var alle litt sene og fikk ikke med oss noe av det vi ville se. Siden vi allikevel hadde gått glipp av det vi skulle se stakk vi likså greit opp til City Nord som hadde døgnåpent. Etter en skremmende og livstruende biltur kom vi fram, og Lena kjøpte en vibrerende Mascara.
På Fredag skulle jeg se Einar Stray og jeg hadde gledet meg helt siden jeg hørte at han skulle spille der. Jeg var ferdig på jobb og han skulle egentlig begynne å spille klokken 20.30 så jeg hadde rukket det om jeg bare hadde vært litt rask med opptelling og skifting. Hadde det bare ikke vært for at jeg på Tirsdag fikk brev på facebook om at alle konsertene ville bli flyttet en halvtime bak. Slik ville Einar Stray begynne å spille 20.00 og jeg ville ikke rukket det uansett hvor rask jeg var. Derfor dro jeg hjem etter jobb for å skifte og for å slippe stresset. Vi kom nedover ca. klokken 22.00 og fikk sett litt av Quiritatio og Randy.
Lørdag var en bra dag. Jeg var på jobb til klokken 18.00, og etter å ha vært hjemme en tur dro jeg til Lena for å drikke. Vi drakk øl og cider, mens vi hørte på Franz Liszt og Frédéric Chopin. Vi dro nedover til Sinus nærmere klokken 23.00 og så Juvelen, som etter min mening var helt fantastisk (og svensk, ikke minst). Vi stakk en tur ut av Sinus og i det vi kom tilbake var det fullt og vi kom derfor ikke inn igjen. Da stakk noen av oss tilbake til glasshuset mens Lena stakk inn igjen, den svikeren. Martha var sulten så vi satt en stund på Burger King før vi atter en gang prøvde oss på Sinus, og denne gang kom vi faktisk inn, tidsnok til å se Manna. Manna spiller på festivalen hvert år, og gjør alltid at festivalen blir avsluttet på den beste måten noensinne. Hele Sinus danser og svetter og har det fint, og man kunne egentlig ikke be om en bedre avslutning på en god festival.
Etter festivalen ble det litt mer drikking og en tur til Bodøsjøen før vi stakk hjem. Jeg kom hjem rundt 04.30 og sov i dag til klokken 17.00 på ettermiddagen. Vellykket aften og festival!
På Lørdag ble jeg av Lena gjort oppmerksom på samarbeidet mellom Kat Von D og Sephora. Sminkeserien inneholder alt Kat Von D bruker når hun sminker seg, og alt du trenger til å lage en smokey eye look.
Det er nå kun tre stykker igjen i kampen om å bli America’s Next Top Model, og disse er:
Samantha:
Min favoritt gjennom hele sesongen. Har levert bra bilder (nesten) gjennom hver uke, og fortjener virkelig en plass i finalen. Hennes makeover er etter min mening den beste i historien. Og hun har uten tvil de beste bildene av de tre som er igjen, selv om hun er noe commercial i forhold til f.eks. McKey.
Analeigh
The CW har fucka opp sidene igjen og det mest fantastiske bildet Analeigh har tatt to date har sporløst forsvunnet fra hennes portfolio. Jeg legger det opp så snart de leter det fram igjen.
Analeigh begynte svakt. Veldig svakt om jeg får si det, men hun har jobbet seg oppover og har faktisk lært seg det ene og det andre om posering, og nå har hun gjort det ganske bra de siste rundene. Hun scorer høyt på kompisskalaen da hun er meget snill og underholder diverse shemales når de setter hormonsprøyter.
McKey
Har den kjedeligste personligheten av de tre gjenværende. Hun har i likhet me Samantha gjort det godt gjennom hele sesongen, men jeg må innrømme at jeg trodde hennes portfolio var bedre enn den egentlig var.
Jeg håper selvfølgelig på at Sam vinner, men kjenner jeg Tyra Banks rett blir det nok Analeigh. Samantha har den beste portfolioen gjennom hele sesongen, men Analeigh har vært den som har forbedret seg mest. Nå blir det spennende å se hvem som stikker av med tittelen. Finalen er på Onsdag, og jeg får se den på Torsdagen.
Vinteren har nådd Bodø, og sammen med den kom snøen og kuldegradene. I dag var jeg sammen med Elsa og Lena og jeg fant ut at å fryse er det verste som finnes. Ingenting er så ille som å fryse , og i morgen skal jeg på H&M og kjøpe skjerf og votter. Jeg og Elsa skulle ta buss hjem fra Lena etter at vi var hos henne der vi drakk glasscola, skrapte flax-lodd og spilte Buzz!, men vi var litt for sene og endte opp med å stå ved busstoppet i 25 minutter i flere kuldegrader mens vi sang sanger om hvor lyst vi hadde at bussen skulle komme rundt svingen hvert øyeblikk. Så gikk vi hjem og jeg hørte på Lily Allens Alfie og drømte om å bo i London.
Jeg har funnet ut at jeg ønsker meg et fotoapparat i julegave og at jeg vil til Bergen 29. Januar for å se Håkan live. Jeg hadde glemt av Håkan inntil jeg så han live, og det var så fint at jeg fikk tårer i øynene under Ramlar og Känn Ingen Sorg Förr Mig Göteborg. Nå skal han snart til Bergen, hvor Maren bor og som jeg har dritlyst til å besøke. Skal se på neste lønning om jeg kan ta meg råd, for det høres så bra ut å dra tilbake til Bergen, selv om jeg har dårlige minner fra sist jeg var der når vi kjørte oss bort flere ganger i løpet av en og samme dag.
Jeg har gjenoppdaget Hagnesta Hill av Kent nå. Det er så bra når man plutselig oppdager et album som man egentlig hadde glemt. Jeg hørte Cowboys, som er på topp 3 listen min over favorittsanger, og plutselig hørte jeg på Revolt III, Musik Non Stop og Berg & Dalvana. Det er som når jeg for noen uker siden hørte på Du & Jag Döden 3 uker i strekk, og det er så fint å tenke på at når man kan gjenoppdage band på den måten så er det liten sannsynlighet for at man plutselig skal gå lei om noen måneder eller år. Det siste jeg vil er å glemme av Kent og aldri høre på de igjen.
God bedring til meg selv, som er begynt å bli syk igjen, og Adjø til resten av folket. Nå er det kveld!
Det er forresten imponerende at jeg klarer å lure Kent inn i alle blogginnleggene mine.
Jeg elsker sanger som blir ved deg mange mange måneder eller år etter at du hørte den første gang. Jeg har en del slike sanger, men den som har overlevd lengst er nok Du Är Ånga. Jeg tviler ikke på at de fleste som kjenner meg er dritt lei av å høre om den sangen, men den betyr virkelig så mye for meg at jeg er villig til å ofre noen sekunder hver dag til å snakke om den, nevne den eller bare høre på den en gang til. Egentlig bør det være et sitat fra den sangen jeg tatoverer inn i huden min, men jeg har lett, og jeg finner ikke noe som passer.
Derfor skal jeg heller skrive om den, lytte på den og nyte den hver dag i resten av livet. Det var nemlig denne sangen som fikk meg into Kent for good. Jeg hukser at jeg helt plutselig en dag for 2 år siden fikk den på hjernen, uten at jeg husket teksten eller hva den het. Siden jeg ikke hadde PC på den tida (første gang pcen min klikka) hadde jeg heller ikke sangene for hånden og måtte derfor lete meg igjennom tekstene på kent.nu for å finne rett tekst. Jeg fant den etterhvert, hørte på den en gang, to ganger og jeg aner ikke hvor mange ganger det ble til slutt. Etter det har jeg vært solgt. Etter det ballet det på seg, og til slutt hadde alle CDene ramlet ned i postkassa mi. I sommer så jeg de live for første gang, og det kommer vel ikke som noen overraskelse at det var flott. Faktisk noe av det mest fantastiske jeg har vært med på. Jeg så bilder fra Arvika etter at jeg kom hjem, og jeg satt med tårer i øynene fordi det var så fint å være der.
Jeg håper jeg får dra tilbake til Arvika en gang, eller i det minste se Kent og Håkan Hellström igjen. Og kanskje til og med få en sjanse til å se Timo Räisänen, siden jeg gikk glipp av han i år. Om jeg drar tilbake skal jeg ikke være sløving som sist, da skal jeg se alt jeg hadde planlagt, og kanskje litt mer. Bare fordi det er så fint å se fine band live.
Nå er det bestemt at jeg skal til frisøren den 20. November. Og for hver dag som går blir jeg er og mer skeptisk til frisyren jeg har valgt meg. Jeg har nemlig tenkt meg noe liknende av det Rachel Bilson dukka opp med under premieren til Jumper i Tokyo:
Det er så utrolig fint med pannelugg, og spesielt til langt hår, men som sagt tidligere så er jeg svært svært usikker på om dette er noe jeg faktisk tør å gjøre, for selv om håret vokser ut igjen så kan det ta tid, og da ender jeg opp med grusomt hår i en lang periode. HJELP MEG!
Hvis dere er negativ til denne frisyren så kom gjerne med tips til andre frisyrer!
Hver mandag treffes jeg, Lena og Elsa for en fin gathering med helaftens tv-underholdning. Det hele begynner med Top Model Norge klokken 20.30. Da blir det godt snakk om hvor elendig Vendela og Jan Thomas er, og hvor mye bedre Top Model USA er. Etter Top Model skifter vi kanal for å se det beste som noen gang har hendt norsk tv; Ylvis Møter Veggen. Om Top Model er god underholdning så er Ylvis Møter Veggen perfekt underholdning. En time med menn og kvinner i tettsittende trikot som sammen skal komme seg gjennom en isoporvegg med utskjæringer. Det er virkelig så bra som det høres ut. Du bør sjekke det ut. Samtidig som du sjekker ut Norges Herligste. Ylvisbrødrene kan virkelig lage god underholdning, og om det er en som har satt inntrykk etter Norges Herligste så er det følgende:
Ellers nærmer det seg jul, og jeg skal begynne julegavehandelen når jeg får lønning om 7 dager. 6 dager om 26 minutter, og ja, jeg teller ned hvert minutt. Jeg hater å være blakk og det er alltid da jeg finner ting jeg vil ha. Fant blant annet klær til godt over tusenlappen i går når jeg så igjennom hjemmesiden tilGina Tricot.
Og helt til slutt en liten tribute siden jeg kun fikk pressa inn et bilde av herremannen over alle herremenn i forrige innlegg:
Velkommen til det jeg har valgt å kalle Idas pretty-party. Her legger jeg ut bilder av mennesker som etter min mening er vakre mennesker. Hald deg fast, nå følger en rekke bilder av de kjekkeste mennene og peneste kvinnen på denne jord:
James Marsden & Kevin Zegers
Daria Werbowy & Jessica Stam
Jude Law & Ryan Gosling.
Zooey Deschanel & Alex Turner
Adam Brody, Håkan Hellström
Jeg tror jeg lar Håkan her avslutte for denne gang. Mest fordi jeg er stuptrøtt og vil sove.
Jeg har forresten enda ikke fått kent-boksen, og nå begynner jeg å bli irritert, spesielt siden andre folk andre plasser i landet fikk den på Onsdag.
Jeg tok en Lena for å finne ut hva min reise-IQ ligger på. Jeg tok denne testen for 100 år siden, og jeg husker ikke hva jeg fikk da. Denne gangen fullførte jeg med forrykende:
Jeg har lenge vært ute etter helt enkle svarte pumps, men i det jeg oppdaga disse har de ruvet høyest på min mentale ønskeliste. Jeg tror kanskje jeg måtte tatt meg noen runder rundt i huset for å venne meg til den hælen, men herregud det hadde vært verdt det!
Style.com
