Schreiben – Schreibt – Schrieb – Hat Geschrieben

Jeg vil snakke om språkene noen ungdomsskoleelevene, og alle videregåendeelevene må velge når tiden er inne for det. Jeg snakker selvfølgelig om de 3 store i norsk skole: Tysk, fransk og spansk. Selv har jeg førstnevnte, og jeg takker oven for at den nye reformen gjør at jeg, til tross for at jeg ikke hadde tysk på ungdomsskolen, kun trenger, og faktisk bare har muligheten til, å ha det i 2 år, i stedet for i 3 år som det egentlig skal være.

Jeg er av de få som faktisk liker tysk. Dels fordi jeg allerede har prøvd ut fransk og spansk, og syntes de har vært mye vanskeligere, og dels fordi jeg (faktisk) liker å bøye verb og å løse absurde grammatiske tulleoppgaver. Til tross for dette, og at jeg faktisk har klart å holde karakterene mine bra hele året, er jeg overlykkelig over at dette er siste året jeg skal slite med bøyingen av verb som Essen. La oss se på bøyingen av ordet.

Essen – Isst – Aß – Hat gegessen.

Hvor er logikken i dette? Hadde det kunne forklares hvorfor essen plutselig ble til Aß, så hadde det vært greit, men jeg har hatt tysk i over et år nå, og ingen har forklart det for meg, og jeg er stadig like forvirret. Derfor priser jeg meg nå over at tysken er over om et halvt år, og at jeg da aldri igjen skal bøye et sterkt verb i hele mitt liv. Jeg gleder meg.