Hvor tar motivasjonen veien når den velger å forlate systemet ditt? Jeg er helt håpløst lei av skole, jobb og andre plikter nå. Jeg vil legge meg ned og sove til sommeren. Jeg har 4 skoledager igjen før påskeferien, og jeg vet ikke om jeg holder ut. 4 dager er så jævlig lenge noen gang. Nå kan det være et år eller 4 dager og det føles like jævlig og stå opp om morgenen og komme seg på skolen. På skolen sitter jeg ved pulten og tegner. Jeg tegner og jeg kan ikke tegne en gang. Jeg skriver også. Som regel bare navnene på alle bandene jeg liker og kommer på i farta. I dag skrev jeg 4 sider om den franske revolusjonen, og brødhauet av en lærer ga oss 5 sider å lese.. OM DEN FRANSKE REVOLUSJONEN. Og flere oppgaver. OM SAMME TEMA. Skjønner han ikke at jeg har fått nok?
I dag fant jeg plutselig ingenting å høre på heller. Så jeg satte på With Teeth av NIN, og så var dagen min komplett. Om en time stikker vi og boler. C U SOON
I dag når jeg bladde i hjemmet kom jeg over en liten reportasje. Det som fikk min oppmerksomhet var at det var et bilde av en flaske Pepsi Max som illustrasjon. Jeg skjønte kjapt at dette var en reportasje om effektene av lettbrus. De stilte vanlig pepsi opp mot pepsi max for å se hvilken som var sunnest i typen “Sukkerhold brus vs. Sukkerfri brus”. For første gang på lenge handlet det ikke om Aspartam og den farlige virkning, men heller at den eneste BEVISSTE virkningen av Pepsi Max var at den gikk utover tennene dine, og at den VAR bedre enn vanlig pepsi. Konklusjonen til tullingen som skrev dette var at brus, til og med pepsi Max kun var for når man skulle kose seg litt ekstra.
Min teori er at de som elsker pepsi max får pusse tennene sine ekstra godt og kose seg litt ekstra HVER DAG med verdens beste drikke.
Dette innlegget dedikerer jeg til en fiktiv karakter i en film fra det herrens år 1999. Filmen heter 10 Things I hate about you, og det er ikke Cameron (aka Joseph Gordon-Levitt. Herregud så mye jeg skriver om han for tida. Jeg klarer bare ikke å vente til 500 days!) selv om han er dritpen. Han kunne vært mye penere men fortsatt ikke overgått Patrick Verona (aka. Heath Ledger). Han er grunn nr. 1 for at jeg har sett den filmen 17 000 ganger, og at jeg kommer til å se den 17 000 ganger til. Og nå, det beste pretty-partyet min blogg noen gang har sett. Pretty-Party Verona Edition (HERREGUD SÅ JENTETE JEG ER!):
Hva er det med filmatiseringer av bøker jeg liker? Kanskje jeg har alt for store forhåpninger til de, men jeg blir aldri fornøyd. Først ut var Twilight, som til tross for en fin stemning gjennom filmen, rett og slett sugde fordi en viss jente i en viss (hoved)rolle kom med TIDENES verste skuespillerprestasjoner. Den nyeste filmen i rekka er Confessions of a Shopaholic. Helt siden jeg så de første bildene og klippene har jeg visst at dette kom til å bli elendig. Til tross for dette bestemte jeg meg for å se filmen, og kvelden har nå gått til nettopp det. Vel, takk for de mest håpkøse 90 minuttene i mitt liv. Disse minuttene kunne jeg brukt til å lese videre i wuthering heights, sove, gjøre meg klar til jobb i morgen (hvilket vil si, pusteøvelser, antistressøvelser, strekking av min såre rygg, rett og slett ruste meg mentalt fo hva som kommer), men nei. I stedet for ble de siste 90 minuttene tilbragt i en dårlig stol, som ikke gjør underverker for ryggen min, mens jeg så Isla Fisher ødelegge alt jeg likte ved bøkene og ikke minst den fantastiske Rebecca Bloomwood.
Nå er jeg sint, trøtt og lei. I morgen har jeg jobb fra 11-18. WISH ME LUCK.
Det blir mye svenskt på dere for tiden. I dag fant jeg en helt fantatisk side. Den heter tjuvlyssnat og består av sitater andre har hørt. Disse sidene er så utrolig morsomme og er verdt en titt. Hvis du er i tvil om at du gidder så kan jeg friste deg med en samtale som gjorde at jeg brøt ut i latter:
Två tjejer ~20 byter om efter ett avslutat pass.
Tjej 1: Har du lagt ut dina bilder från resan?
Tjej 2: Ja, fast Mattias blev inte så glad. Jag råkade visa hans könsorgan.
Tjej 1: Oj…
Tjej 2: Jag trodde att det var ett finger… ett stort finger!
Om du ikke er overbevist så besitter du ikke en like bra humor som meg.
Jeg vet ikke med dere andre, men jeg er ofte innom de svenske tv-kanalene vhis jeg først skal se på tv. Et program jeg til tross for dette alltid har gått glipp av er Sveriges Värste Bilförare, men i dag mens jeg spiste middag kom jeg over dette programmet, og jeg må si at jeg angrer på at den første episoden jeg så var den siste. Hvis dette får ennå en sesong så skal jeg begynne å sette av tid for å se dette. Til tider lo jeg så jeg gråt. Mannen som per i dag bærer tittelen Sveriges verste sjåfør bærer navnet Gurkan, og veien til tittelen var slik:
Episode 4 av America’s Next Top Model er over, og fotoshooten denne episoden var etter min mening FANTASTISK! Jeg elsker klærne, historien, stilen. Disse 3 bildene utmerket seg spesielt:
Åh, Allison. Jeg elsker henne og jeg elsker dette bildet. Jeg venter bare på at Tyra skal sende henne hjem. Jeg er villig å vedde store penger på at Allison er av de som gjør det kjempebra gjennom hele sesongen, men som Tyra finner en eller annen teir grunn til å sende hjem.
Ja. Det er Natalie, og til tross for mitt hat, så likte jeg dette bildet. Jeg syntes de fleste var så kjedelige når de poserte (typ, stå rett opp og ned uten å gjøre NOE), derfor likte jeg at både Natalie og Allison gjorde noe annerledes, og som var mulig å fotografere med tullkameraet.
Herre min hatt! Teyona er så nær å ta plassen til Allison på favorittlista mi. Hun er strålende! Hun tar så perfekte bilder, og jeg ELSKER kinnbeina hennes. Hun klarte å gjøre bildet spesielt til tross for at hun sto rett opp og ned, og dette er min favoritt denne episoden.
Nå skal jeg drømme om å emigrere til fjerne land. Kos dere!
Hvorfor må alt finne sted så langt unna, og hvorfor kan ikke Bodø være en storby midt i verdens navle? Hvorfor er det så JÆVLIG kaldt her? Jeg trodde den globale oppvarminga skulle gjøre at jeg slapp denne jævla kulda og den jævla snøen, sørpa, isen og MINUSGRADENE! VÆRET, BYEN, TEMPERATUREN, ALT suger ut energien min.
Jeg er så trøtt og sliten og påskeferien er ALT FOR LANGT UNNA. Jeg trenger energi og motivasjon.Jeg stoler på at Mortens ukontrollerte energi smitter over på meg når han kommer til Bodø.
Nå skal jeg gjøre noe jeg aldri har gjort før. Her om dagen fant jeg en blogg. Bloggen skrives av en svensk jente, og i mens jeg leser gjennom blogginnleggene hennes glemmer jeg min egen triste hverdag i triste Bodø. Jeg sitter alltid med et smil når jeg er ferdig med å lese, og jeg blir i et så utrolig godt humør av den. Hun skriver kjempefint, og har alltid så fine bilder med i innleggene. Bloggen heter niotillfem og er verdt en titt eller fem.
