I dag forsov jeg meg. Ikke så mye at jeg kom til å komme for sent til jobben, men så sent at jeg akkurat ikke rakk å gjøre annet enn å oppdage at strømmen hadde gått. Jeg sminka meg, skifta, og løp til sikringsskapet før jeg skulle springe på jobb. Strømmen hadde ikke gått. Hafslund hadde stengt den. En liten lapp hang i skapet med beskjed om at jeg ville bli politianmeldt om jeg slo den på. Fordi jeg ikke trenger en bot akkurat nå, bestemte jeg meg for å la den henge, og heller ringe hafslund og spørre hva faen de driver med. Jeg ringte de for knapt en uke siden og fikk abonnementet i boks. Regningen kom for 3 dager siden, og betalingsfristen er uti November, så hvorfor den er stengt vet jeg ikke.
Jeg ringte, og fikk ikke svar. De skulle ringe igjen når noen ble ledig, og jeg sprang til bussen. Fortsatt med strømmen avslått. Først når jeg var halvveis til jobb fikk jeg en telefon. Alt stemte i dataene til hafslund. Det eneste som kunne ha skjedd var at jeg hadde fått oppgitt feil målernr. fra hun jeg leier hos. Det hadde jeg ikke. Når damen på telefonen spurte om jeg hadde slått på strømmen igjen svarte jeg at “nei, det ville jeg ikke risikere”. Da sa hun at “oj, det skulle jeg BARE ha gjort.”. 12 timer senere kom jeg hjem for å sette på strømmen igjen. Hvis alt jeg hadde i fryseren nå er ødelagt sender jeg erstatningskrav til hafslund.
Siden damen på telefonen ikke hjalp meg så mye med å finne ut hvorfor hafslund ønsker å ødelegge livet mitt, ringte pappa til de mens jeg var på jobb. Han ga meg et nytt telefonnnummer å ringe, og litt info, så i morgen skal jeg jamen meg ringe tilbake, og jeg skal være sint!! Haha!
I dag skjedde det. Etter nesten en måned i Oslo, og på den ene dagen jeg var skikkelig sent ute til jobb, ble det kontroll på bussen. Jeg ble så glad! Det var like før jeg tok opp telefonen i stedet for billetten, bare for å ringe noen å fortelle gladnyheten til. Det som fulgte var ikke gledelig, da jeg mistet bussen min. Jeg sprang til det midlertidiget stoppet til ikea-bussen, men ikea-bussen har returnert tilbake til det originalet busstoppet, og jeg tenkte “nå er jeg fucked”. Plutselig speidet jeg den blå bussen lengre fram, og jeg bestemte meg for å ta en sjanse: bussen kom enten til å svine inn til høyre eller venstre, om jeg sprang inn en av veiene var det 50% sjanse for at jeg kom til å komme rett. Jeg tenkte at alt mitt hell var ute nå som min største drøm allerede hadde blitt oppfylt tidligere, men jeg dro til høyre og SANNELIG var det ikke rett. Jeg hadde på meg den orange smart club-genseren, så jeg prøvde å gjemme den ved å brette kragen på kåpa innover. Heldigvis for meg sa ikke busssjåføren noe, og jeg fikk reise med bussen, og rakk jobb! Gratulerer.
Folk i Oslo skjønner ikke hva jeg sier når jeg sier Laise og klubbe. Jeg blir så frustrert!!
Men nå skal jeg tilbringe hele natten med å høre min nye favorittlåt:
Klokken er 04.00 og om noen timer, nærmere sagt 6 timer skal jeg stå opp for å dra på jobb. Jeg skulle egentlig legge meg tidlig, men jeg ble så oppslukt av Glee, Friends og Sims 2 at jeg glemte helt av tiden. I dag har jeg vært på jobb, hørt på mando diao, gått meg vill og lest bok.
I dag klarte jeg altså å gjøre det jeg visste kom til å skje når jeg flyttet hit. Jeg gikk meg vill. Selvfølgelig hendte det når klokken var tolv på natten, mens jeg hadde en firepakning med pepsi max i den ene hånden, og en full remapose i den andre. Det var også bekmørkt ute, og jeg gikk ved en skummel skog. Plutselig så jeg en skikkelse komme ut fra et kratt i skogen. Det var bare en mann som gikk tur med hunden sin, og krattet var egentlig en sti. Jeg kom meg uansett hjem til slutt.
I mens jeg så på tv-programmer i dag oppdaget jeg forresten en liten ting. Glee er fett, og Puck er heit:
Naboer som snekrer, bråker, flytter ting, banker, BRÅKER på morgenen den eneste dagen i uka jeg har fri fra jobb.
Å gå seg en tur oppover Grünerløkka, for plutselig å innse at man savner Bodø litt. Vel, ikke Bodø, men jeg savner mamma, pappa og Kathrine og Christoffer. Og Luna og Belle. Og Kafka. Også Maren, Lena og Morten selvfølgelig(selv om han ikke bor i Bodø).
Å måtte dra hjemmefra en og en halv time før jobb.
Verdens tregeste nett (hvorfor jeg ikke blogger lenger. Det tar en halv time å åpne wordpress, og ca en time å opplaste bilder).
Strømregning på 600 kr. Jeg skal så flytte snart. Jeg orker ikke betale nesten 7000 i måneden for å bo i en leilighet på 15 kvadratmeter.
At klokken nå er tre på natta. At jeg skal være på jobb om 9 timer, og at jeg derfor må stå opp om 5 timer 4 timer om jeg skal ha tid til å spise frokost og slikt.
Nå er det altså på tide å legge seg. I dag har jeg utforsket Oslo litt. Ble på et tidspunkt litt redd for at jeg var på ville veier, men plutselig var jeg på Grünerløkka. Jeg tok trikken for første gang siden jeg flyttet hit. Jeg lurer forresten på når jeg skal få oppleve kontroll på bussen. Jeg har snart bodd her i en måned, tatt buss minst to ganger hver dag, men har ennå ikke vært med på det. Det er så irriterende å tenke på at jeg ennå ikke har hatt bruk på månedskortet mitt.
Jeg trodde virkelig at jeg skulle bli flink til å oppdatere når jeg flyttet. At jeg skulle oppleve så utrolig mange spennende ting å skrive om. Jeg opplever jo en del, og livet i Oslo er hundre ganger bedre enn livet i Bodø, men herregud så sliten jeg blir. På fredag begynte jeg å jobbe, og jeg har jobbet hver dag siden.
Problemet er ikke at jeg jobber rundt 8 timer hver dag. Problemet er at jeg bruker en og en halv time fra jeg går ut døra hjemme og til jeg er hjemme. Først en buss ned til byen, og så en buss fra snetrum ogtil Skjervik. Jeg elsker å ta buss, så misforstå meg rett. Det er bare det at jeg er hjemme klokken halv ett de dagene jeg er derdig på jobb når vi stenger på hverdagene.
I dag jobbet jeg bare til åtte, så jeg rakk å komme hjem før natten senket seg,. Oppvaskmaskinen min er teit, så når jeg åpnet den i dag var tingene ennå ikke vasket, og alt stinket. Jeg måtte derfor ta oppvasken for hånd, og etter en liten middag, så jeg noen episoder av friends. Nå er klokken 01.14, og nå skal jeg sove tenkte jeg.
I morgen begynner jeg på jobb klokken 15.00, så jeg tenkte å først dra innom biblioteket å låne noen bøker. Jeg har laget en bokliste i dagsplanleggeren min med alle bøkene jeg skal lese detteåret. Den er lang, og jeg får sette i gang med å gjennomføre den. Aller først må jeg jo finne et bibliotek i denne byen.
De to siste dagene har jeg vært stolt av meg selv. Fordi jeg bor i Oslo, betyr ikke det at jeg tar bussen overalt, og jeg har gitt meg selv en to-stopp-regel. Det må være to busstopp mellom der jeg stiger på bussen og der jeg går av, men om været er fint, og hvis jeg ikke har gått noe den dagen, blir regelen min forlenget til en 4-stopp-regel. I går var jeg inne hele dagen. Fra jeg våknet til klokken sju på kvelden hadde jeg kun tatt turen ned trappen en gang for å kjøpe melk på Kiwi (og ja, jeg tror jeg har kortere vei til Kiwi enn hva Lena har til Mega. Slå den!
Uansett. Når klokken ble sju ble jeg litt rastløs, så i stedet for å sitte inne hele kvelden, bestemte jeg meg for å gå meg en tur. Jeg gikk oppover Maridalsveien, rundt Voldsløkka. Ned Bergensgata. Helt bort til Rema Sagene gikk jeg. Der kjøpte jeg oppvaskmiddel til 6,60,-, før jeg gikk ned en vei helt til jeg kom til Ica Sagene. Da hadde jeg gått i nesten to timer, og jeg bestemte meg for å ta bussen hjem. Litt fordi det var iskaldt ute, og litt fordi jeg hater å gå i oppoverbakke (og hele veien hjem fra Sagene er en eneste lang oppoverbakke). Når jeg kom hjem premierte jeg meg selv med å se 14 episoder av How I Met Your Mother, før jeg sovnet klokken fem på morgenen.
I dag sto jeg opp klokken to. Jeg har hatt lyst til å ta meg en tur til Majorstuen i en hel uke nå, så etter å ha sminket meg og funnet noe å ha på meg gikk jeg til busstoppet. Grunnen til at jeg ville til Majorstuen var selvfølgelig fordi jeg ville ha Iskaffe Mocca på Valkyrien Kaffebar. Etter å ha kjøpt en kopp kaffe begynte jeg å spankulere nedover Bogstadveien. Jeg besøkte Platekompaniet, Norli og Make-up Store. Før jeg visste ordet av det hadde jeg havnet ved Slottsparken. Uten å vite hva det ville si, fortsatte jeg å gå, og tenkte at jeg sikkert endte opp i sentrum hvis jeg fortsatte nedover. Jamen meg hadde jeg ikke rett, og etter å ha vandret litt rundt i byen, samt innom trafikanten for å ordne meg rett månedskort, tok jeg bussen hjem. Jeg regnet ut i hodet at jeg i dag har gått nesten tre timer. Fornøyd.
Dette bildet trenger et bilde, så si hei til utsikten min:
Dette er Voldsløkka. Mekka for sportsentusiaster og joggere verden over. Hver gang jeg ser ut av vinduet er det noen som jogger forbi!
Yes, den nye kentsingelen har kommet i butikk, og jeg er offisielt verdens lykkeligste.
For øyeblikket sitter jeg på gulvet og skriver blogginnlegg. Har akkurat tatt dagens fjerde tur til fellesvaskeriet i et forsøk på å få vasket noen håndduker, men vaskemaskinen var selvfølgelig opptatt. IGJEN. Naboene mine suger. Ikke bare har ingen av de et trådløst nettverk å låne meg, men de bruker vaskemaskinen HELE tiden. Jeg blir GAL.
For å skrive om noe annet, så finner jeg glede i de snodigste ting for tiden. For eksempel det at jeg i går kjøpte kyllingfilet på halv pris og frøs alt ned i separate poser for å enkelt kunne lage meg middag en dag. Og at Coop Prix akkurat nå selger 4 Pepsi Max for 29,90 til alle medlemmene. Takk gud for medlemskortet mitt. I kveld tenkte jeg å gå en runde rundt voldsløkka, men det ble visst ikke noe av det, for jeg må vaske klær.
Nå skal jeg rydde litt mens jeg venter på at vaskemaskinen skal bli ledig. LATER!
Jeg tar det at jeg bor i Oslo med knusende ro. Alle sier at jeg må være forsiktig, at kriminaliteten er høy og at folk her er onde. Jeg blir ikke redd av å gå ute, men det virker som om folks advarsler har skremt meg litt allikevel.
I dag var jeg en tur på Sagene. Mamma klarte å glemme laptopen igjen hos meg før hun reiste, og jeg må sende den til Bodø. Jeg rakk ikke postkontoret og måtte derfor dra til Ica på sagene for kjøpe smartboks der (om noen vet om en butikk med post nærmere Bjølsen så si ifra). Jeg tok bussen nedover, men bestemte meg for å gå hjem, og jeg hadde ikke kommet langt før jeg skulle oppleve noe som skremte vannet av meg. I det jeg passerte en eller annen bar så jeg en eldre mann som stoppet opp og så på meg. Jeg skjønte at han skulle si noe, og i hodet mitt farte tanker som “HERREGUD! NÅ DØR JEG!” og “HAN HAR EN PISTOOOOL!”. I det jeg gjorde meg klar til å løpe vekk hørte jeg “jeg må bare få si at du ha så utrolig fint hår!”.
Jeg kunne ikke gjøre annet enn å takke han og prise herren over at jeg ikke sparket han ned og skrek “HA DEG VEKK!!!!”. Fra og med nå skal ingen få skremme meg mer.
Det finnes absolutt ingen grunn for mitt fravær de siste dagene. Jeg har bare ikke orket å ta fatt på tastaturet og skrevet, og jeg har absolutt ingenting å skrive om. Jeg bor i Oslo. Jeg koser meg, og i går var jeg til og med på karaokebar!
Min venn, og tidligere/framtidige arbeidskollega Gøran skulle i går på jobb med folkene han jobber med. Han skulle med andre ord feste med de som også snart blir mine kolleger. Jeg fikk bli med på festen og tenkte at det hadde vært greit å bli kjent med noen av de jeg snart skal jobbe med. Det var en morsom kveld som begynte med et lite minivors hos Gøran med Rihanna over høyttalerene og en utrolig stygg cider som gjorde meg kvalm! Hva du enn gjør, IKKE kjøp Grevens cider med eplesmak. KVALMT. Resten av kvelden ble det øl, og når vi kom på festen fikk jeg møtt noen hyggelige mennesker.
Jeg har vært på noen fester i Bodø, men det som skjedde på denne festen er slikt som ALDRI skjer på fest i Bodø. Jeg traff en SVENSKE!!! Og ikke bare var han svensk. Han var fra UMEÅ! Resten av tiden jeg var på festen snakket jeg svensk så godt jeg kunne (jeg var visst så där mitt på treet eller något), og når jeg hadde sagt farvel til svensken og en fyr som liknet mistenkelig på Kid Rock var det ut på byen! Gøran stakk av fra meg og etterlot meg ved et busstopp på Grønland med vilt fremmede mennesker. Jeg ble mobbet for dialekta mi, og beskyldt for å komme fra TROMSØ. Teite oslofolk! TROMSØ!!! Snurt, litt redd og sur som jeg var når jeg sto alene fikk Gøran kjeft over melding:
“Æ kjenner jo INGEN her. Takk for den :(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(” (de triste fjesene så litt ut som smilefjes nå.)
“kor faen skal æ gå?:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(“
Vel, jeg fikk sitte på til byen med folkene jeg ikke kjente, og som mobbet meg fordi jeg var fra “Tromsø” og havnet etter hvert i køen til en plass kalt Trumpet. Der var det karaoke. Eller, allsang er vel mer rett å kalle det. Det var egentlig ganske hyggelig, men Gøran kom ikke inn fordi han var for beruset, så jeg dro fra byen klokken halv to, og rakk akkurat nattbussen hjem så vi slapp å gå den lange oppoverbakken som er fra sentrum og til Sagene/Bjølsen.
Det var altså min lørdagskveld. Søndag ble tilbrakt med Gøran. Vi spiste lasagne og så på Absolutely Fabulous. Jeg hadde selvfølgelig glemt pengeboka mi i den andre veska mi, og måtte gå hjem, før jeg gikk nesten hele veien tilbake til Gøran for å kjøpe oppvaskmiddel på bunnpris. Alt dette i regnvær. Stakkars meg!
Leiligheten min er forresten blitt skikkelig koselig. På fredag spiste jeg, Gøran og mamma hjemmelaget pizza hos meg for å feire at jeg hadde fått kjøleskap, og etter maten tok mamma på seg arbeidet å rydde litt i alt rotet mitt slik at jeg skulle få det så koselig før hun skulle dra. Før hun dro på lørdag, ble det tid til en liten tur på Ikea og lunsj i Lillestrøm med mammas tante før jeg tok toget hjem, og hun begynte å kjøre mot Bodø.
Det er forresten ingen bråk i blokka jeg bor i. Enten så er alle som bor her KJEDELIGE, eller så er veggene sykt godt isolert. Så vidt jeg vet har jeg INGEN naboer (uten om de jeg har sett i gangene), for INGEN lager en ENESTE lyd!
I dag kjøpte jeg meg en dorullholder på Ikea. Den kostet egentlig 69 kroner, men var for øyeblikket satt ned til 9 kroner. NI KRONER FOR EN DORULLHOLDER!!! RØVERKJØP!! Jeg kjøpte meg også en søppeldunk, en paiform, en tresleiv og en dekorativ greie å ha sleivene mine i.
Dorullholderen min, sminkebordet/vinduskarmen min og all pappen fra diverse ikeaprodukter som jeg ennå ikke har turt å gå ned en etasje for å kaste i søpla.
Ja, også har jeg alfabert cd-ene mine, og vet du hva?
Jeg har husket å ta med EVANESCENCE og SYSTEM OF A DOWN, men jeg har GLEMT blant annet du & jag döden av Kent og Day & Age av The Killers igjen i Bodø. Hvordan er det mulig?
Også helt til slutt da. Jeg har jo tenkt å poste bilder av hybelen min til alle som vil se, men siden den er så rotete akkurat nå tenkte jeg å gi dere en smakebit av den eneste delen som ikke er full av rot. Nemlig kjøkkenet mitt:
Fint, hva? Jeg tenkte å innvie det i morgen med å lage middag der. De siste dagene har jeg nemlig laget mat hos Gøran. Vi er så økonomiske og spiser middag sammen nå som vi bor like ved hverandre!
:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(:(” (de triste fjesene så litt ut som smilefjes nå.)
