Uuhh, tittelen minner meg på at jeg har et band å sjekke ut! Anyhose, ennå en helg er over. Foran meg har jeg nå, hva jeg tror, blir en fin uke. Jeg jobber 5 av 6 dager, og jeg vedder en hundrelapp på at jeg i løpet av uken blir oppringt med en “hei, kan du jobb fredag?” Noen som vil vedde i mot? Jeg trenger pengene!!
På lørdag er det jobbfest, og med tanke på hvor full jeg har vært de siste gangene jeg har drukket (sett bort fra kvelden jeg og Lena hadde ute i Oslo, da jeg faktisk klarte å holde meg ganske edru, grugleder jeg meg. Jeg er helt ny på jobb. Jeg trenger ingen grunn til å drite meg ut foran 500 mennesker bare fordi jeg har drukket hvitvin (det blir hverken Vodka eller baileys på meg den kvelden, bare så du vet det).
Tilbake til helgen min. Fredag og lørdag jobbet jeg, så når lørdagskvelden kom var det utrolig deilig å slappe av foran dataskjermen. På plakaten i går sto det friends (jeg har startet om igjen for tredje gang nå. Så en sesong i går så nå er jeg på sesong 2), The vampire diaries (jeg har sluttet å skamme meg over dette. JEG LIKER SERIEN!) og Låt Den Rätte Komma Inn. Sistnevnte var ikke så HYSTERISK bra som alle skal ha det til, og dette kommer fra en som elsker svenske filmer, jenter med litt store, kjempesøte neser og vampyrfiction). Misforstå meg rett, den var ikke dårlig, men jeg fatter ikke hvorfor HELE VERDEN elsker den så mye.
I morgen (som jeg nå innser har blitt til i dag) begynner jeg på jobb klokken 11, så hvorfor jeg ikke ligger og sover nå er et mysterium selv for meg. Det er så mye morsommere å sitte oppe og høre på Kasabian hele natten, mens jeg googler bilder av den søte svenske jenta med den søte nesa
På en skal fra 1 til 10, hvor søt er nesa? Lurer du forresten på hva som skjer når en vampyr går inn i et rom hun eller han ikke er invitert inn i? Dette:
I dag, mens jeg leste på VG nett om naturkatastrofer i fillipinene og Roman Polanskis arrestasjon kom jeg over en sak som RYSTET meg. Det er veldig sjelden at jeg åpner en nyhetsside og leser ting som går inn på meg. Denne saken gjorde nettopp det.
“Bilde fra (300) days of Summer? VIRKELIG? DET ER 200 dager for lite! Eller er dette den norske tittelen? De er jo kjentfor å være helt absurde. Siste nytt i absurde titler; Dead Until Dark =Dødsjakt i Louisiana.
Jeg er forresten forelsket.
Det er så jævla urettferdig at det eksisterer en mann på jorden så perfekt som han. Joseph Gordon-Levitt er vakker. Og jeg avslutta visst dagens mest ubrukelige blogginnlegg med et uplanlagt pretty-party. Hva gjør jeg ikke for å glede meg selv?
Hva er det med meg og blodige menn? Jeg mener, en mann kan være så usjarmerende som helst, men med en gang han er med i en film, og ender opp i en scene med masse blod og drit i ansiktet så er jeg forelsket. Ta for eksempel Rupert Grint.
Ikke spesielt heit. Ikke stygg heller, men ok. Så tar vi en titt på noen bilder av han frahans nye film Cherrybomb:
Jeg har et trøblete forhold til Zac Efron. Første gang jeg så han var i High School Musical. Det likte jeg ikke. Han var ekkel, hadde en ekkel sangstemme (vel… ja), og det ble ikke bedre etter at jeg så oppfølgeren heller. Misforstå meg rett. Det er ingenting galt med filmene(vel vel) jeg eier faktisk den første, men du skjønner hvor jeg vil? Ja, Zac Efron er ekkel og har stygt hår.
Så så jeg hairspray. Jeg elsker den filmen, og jeg må innrømme at jeg likte Zac litt mer etter å ha sett den. Dråpen som fikk begeret til å renne over var dog når jeg så han på Graham Norton show, og jeg tenkte for meg selv “oj, så kjekk han har blitt”. Han har blitt kjekk, men jeg glemte han av litt. Snart kommer en film som sannsynligvis kommer til å få meg til å smelte totalt.
Jeg elsker bukseseler på menn. Jeg elsker den stilen som Jack har i Titanic. Noe sier meg at jeg kommer til å elske stilen til Zac Efron i Me & Orson Welles.
Noe sier meg at jeg kommer til å se denne filmen så snart den kommer på kino i Norge.
Jeg har vært så ofte inne på imdb-siden til (500) days of summer, at den første linken som kommer opp når jeg skriver imdb i søkefeltet, ikke er forsiden til imdb, men nettopp den direkte linken til filmen. Derfor er det som regel den jeg trykker meg inn på hver gang jeg skal finne noe på imdb, og jeg pleier alltid å se etter om utgivelsesdatoen for Norge har dukket opp siden sist. Tidligere i dag var jeg innom, og det sto fortsatt ingenting om Norge. Så begynte jeg å se The Vampire Diaries (hysterisk serie. Må sees) og syntes en av skuespillerene så veldig kjent ut. Jeg søkte på imdb, kom inn på (500) days of summer, og begynte å skrive inn vampire diaries i søkefeltet da jeg la merke til noe nytt:
Ser ut til at jeg skal på kino 30. Oktober. Noen som blir med? Jeg kan jo ikke gå på kino alene!
Det blir mye film på bloggen min for tiden. Jeg ser bare så mange spennende trailere, og sist ut er The Fourth Kind med Milla Jovovich:
Fact-based thriller involving an ongoing unsolved mystery in Alaska, where one town has seen an extraordinary number of unexplained disappearances during the past 40 years and there are accusations of a federal cover up.
Ååh, jeg får frysninger av traileren! Filmen ser jo fantastisk skummel ut og jeg elsker Milla Jovovich! Denne skal jeg se!
Ok, la meg få en ting helt klart før jeg sier noe som helst. Det er veldig sjeldent at jeg ser traileren til en actionfilm og faktisk får lyst til å se den. Denne uken har jeg funnet to. Først var det Daybreakers. Nå er det Gamer:
Set in a future-world where humans can control other humans in mass-scale, multi-player online gaming environments, a star player (Butler) from a game called “Slayers” looks to regain his independence while taking down the game’s mastermind (Hall).
Filmen fikk terningkast 1 fra dagbladet, men jeg bryr meg ikke. Jeg synes den ser eksepsjonelt bra ut (ellers så ble jeg bare lurt av låta i traileren). Saken er den at Milo Ventimigisomething og John Leguizamo spiller i den, og de er fin! På toppen av det hele har Michael C. Hall en stor rolle. HURRA! Jeg skal så se denne!
Når jeg leste New Moon så husker jeg ikke om det er noen forklaring på hvordan Volturi-folkene ser ut eller hvor gamle de er (altså, hvor gamle de var når de ble til vampyrer).Hvis det sto forklart så fikk jeg det uansett ikke med meg. Jeg pleide som regel å skumlese gjennom beskrivelsene. Derfor så jeg for meg at hele gjengen (utenom Jane) så slik ut:
Jeg så egentlig ikke for meg skjegg, men de så kvinnelige ut uten, så jeg måtte ta det med. Øyenvippene ble litt fucked fordi jeg lo så mye. Det slår meg også at jeg kunne vise dere et bilde av Argus Filch, og sagt at de minnet litt om han minus den shabbye stilen og med litt blekere hud, men jeg ville virkelig lage en tegning til dere.
Tilbake til poenget. Slik så jeg for meg Volturiene. Slik ser de ut i filmen:
HALLAIS! Fyren uten stol var heit. Den eldste karen var heller ikke så verst. Blondie var ekkel, men to av tre kan jeg leve med, og ingen likner noe særlig på volturiene jeg så for meg. Var det volturi de het uansett?.
Jeg skammer meg litt over å glede meg til New Moon. Jeg hatet Twilight. Det er ingenting som tyder på at New Moon blir noe bedre, men jeg tror og håper at Kristen Stewart og Robert Pattinson har tatt skuespillertimer siden sist (og hvis ikke så kan vi jo trøste oss med at Pattinson ikke er med i størstedelen av filmen!)
Når jeg leste at det i 2010 kommer en film som handler om vampyrer så tenkte jeg “HERREGUD NÅ MÅ DET TA SLUTT!”. Så så jeg traileren og nå klarer jeg ikke å vente til den kommer til Norge. Daybreakers heter den, og den ser fantastisk bra ut. Ta en titt:
Jeg er elendig på å se film. Jeg går alltid lei etter 10 minutter, og hver gang jeg vil se en ny film, så ser jeg en jeg har sett tusen ganger før. En av de jeg har sett oftest er Moulin Rouge. Det er umulig å gå lei av Moulin Rouge. Jeg blir like forelsket hver gang jeg ser den. Forelsket i musikken, forelsket i Ewan McGregor, forelsket i Baz Luhrmann. Det er utenfor min forstand hvordan noen kan mislike musikaler. Hva er vel bedre enn å slippe seg løs litt i noen minutter av filmen for å bryte ut i sang. Spesielt når sangene høres ut som dette.
Jeg har aldri vært så forelsket som jeg er i Ewan McGregor når jeg ser Moulin Rouge. Herregud, hvem kan vel unngå å forelske seg i slik en mann. Han synger vakkert og han er like fin når han er glad og forelsket som når han er skjeggete og ulykkelig (selv om jeg foretrekker hamsom glad og lykkelig).
Åååååh. Jeg har ikke ord. Jeg kommer til å grine meg til søvn i natt!