Ingen leste fra The History of Love til meg når jeg var liten, men jeg kommer aldri til å glemme den heller. Nicole Krauss skriver så utrolig vakkert om kjærlighet, ensomhet og savn at jeg til tider ikke kunne legge fra meg boken, til tross for at lunsjen min var over, eller at det bare var 3 timer igjen til jeg måtte stå opp.
The History of Love handler om Leopold Gursky som kom fra Polen til USA under andre verdenskrig for å følge etter sin store kjærlighet. Nå venter han på døden. Nå skriver han på boken sin. Og igjennom hele boken ønsker jeg at alt bra skulle skje med han til slutt. At rettferdigheten måtte seire. At den gamle mannen måtte dø lykkelig den dagen det siste hjerteinfarktet kom og øyeblikket han har ventet på endelig skulle komme.
Boken handler også om Alma som mistet faren sin når hun var syv. Selv om det er 8 år siden faren døde er moren like ensom, og Alma vil gjøre noe for å hjelpe henne. Hun leter etter Jacob Marcus, etter Alma Mereminski og etter historien til kvinnen hun er oppkalt etter.
Og helt til slutt, handler boken om Zvi Litvinoff som flyttet til Chile, møtte Rosa, ga ut en bok og dermed forandret livet noen av de få menneskene som leste boken hans.
Om du skal lese en bok i år, la det bli denne. Selv skal jeg kjøpe den, merke av de sidene, setningene og avsnittene som fortsatt sender hjertet mitt rundt i en tredobbel salto inni brystet mitt, slik at jeg kan lese de om og om igjen. Om du ikke allerede har skjønt det, så er dette herved favorittboken min. Bedre enn noe annet jeg har lest.
I rarely use the phrase Guilty Pleasure. You like what you like, and there is nothing to do about it. However, I choose to call two things my guilty pleasures, and for two different reasons. Let’s start with a band. This band is so horrible I want to puke everytime I see them. I’m 19 and I like good music. I don’t need 3 brothers from Disney singing about girls and.. well, girls. The truth is that I have only heard two songs by them. I like both, and I refuse to listen to any more. What if I end up liking it? I can’t like it! Imagine my list of favourite bands if I were to like it: Kent, The Last Shadow Puppets, The Shins, Jonas Brothers. NO NO NO. Please tell me I’m not alone. Please tell me you love these two songs as well:
Yes, I would be laughing too if I were you.
AWESOME lyrics. I want to die when the rapping part start though. It’s to much for me to take. I’m sorry. The ending of that video reminded me of a third Jonas Brothers song I like. The one from the Camp Rock soundtrack. Oh god, I want to die!
Before I do, I have to tell you about my second guilty pleasure. This isn’t as bad as Jonas Brothers(though some might think so), and it’s not that I’m embarrased of liking it. It’s got more to do with how I can’t get enough of it. I’m talking about Twilight. The book, not the horrible movie. I like the books. They really are entertaining, and for someone who’s lacked motivation to finish a book for over a year now, discovering Twilight was the best thing I could to. I finished all four books in 1 week, and I actually started reading other books after that. Now, that’s all good. If it only ended there. But no, after one month I read the series again. You know, I was bored one night and I just picked up the book to read the good parts, and all of a sudden I had read the whole damn thing. Might as well read the second book then. And I read all 4 books in 3 days. Last night I started reading the first book again. I need serious help. I mean it! I almost overslept this morning because I stayed up all night reading a book I’ve alrady read twice this year. I think I have to burn them. Just get rid of them, and never run the risk of reading them again. I’ll just finish them this third time first!
I just started using my wish list on Amazon.com, and I’ve added a lot of books already. One of the items on the list is this book:Other People’s Love Letters: 150 Letters You Were Never Meant to See is a book full of love letters collected by Bill Shapiro. I’d probably feel a little bad about reading them, but at the same time, I don’t think I would be able to put it away.
Product Description:
Fevered notes scribbled on napkins after first dates. Titillating text messages. It’s-not-you-it’s-me relationship-enders. In Other People’s Love Letters, Bill Shapiro has searched America’s attics, closets, and cigar boxes and found actual letters–unflinchingly honest missives full of lust, provocation, guilt, and vulnerability–written only for a lover’s eyes. Modern love, of course, is not all bliss, and in these pages you’ll find the full range of a relationship, with its whispered promises as well as its heartache. But what at first appears to be a deliciously voyeuristic peek into other people’s most passionate moments, will ultimately reawaken your own desires and tenderness…because when you read these letters, you’ll find the heart you’re looking into is actually your own.
• “i think UR great. wanna have wine & Tequila again sometime?”
• “I can’t believe you’re real, and I think about you constantly in some way or the other all day. I haven’t given the finger to anyone driving since I met you.”
• “With you I learned how to fight cleaner, how to talk things out better, and how to make a strong loving family out of nothing. These are priceless gifts that I will carry with me the rest of my life. One more thing you did for me: you left, and I had to get through it.”
• “P.S. I look forward to your letters too much to call. Also, where do you stand on chains?”
I want this book now! Together with the other books in my wish list of course.
I forrige uke begynte jeg på boken A Clockwork Orange av Anthony Burgess. Jeg leser den på engelsk og allerede på side 1 fikk jeg store problemer. Det har seg nemlig slik at boka fortelles av Alex, som selv bruker fantastiske og fiktive språket nadsat, en blanding av engelsk slang og russiske uttrykk. Fordi jeg må ha noen av ordene oversatt rett og slett for å fatte hva det er som skjer lette jeg litt rundt på nette, og jamen meg fant jeg ikke en liten Clockwork Orange Slang Dictionary. Du kan tro at dette skal skrives ut så snart jeg kommer på skolen i morgen, så kan jeg alltid ha den med meg og lete opp ord jeg treffer som jeg ikke kjenner til.
Noen eksempler for å vise hva det er jeg strever med:
Bratchny = Bastard og kommer fra russiske vnyebrachnyi
Bezoomy = Mad og kommer fra russiske byezoomiyi
Veshch = Thing og kommer fra russiske vesh
Malchick = Boy og kommer fra russiske malchik
Det var ordet Vesch som forvirret meg først, så når alt det er ute av veien skal jeg prøve å nyte boken!
Jeg har begynt å lese bøker igjen. Etter at jeg i går fullførte After Dark av Haruki Murakami var jeg usikker på hva jeg skulle begynne å lese. Jeg lette igjennom biblioteket på skolen, men helt ærlig, ingen av bibliotekene i byen er vel egentlig noe å skryte av. Antallet engelske bøker er skremmende lite.
I frustrasjon gikk jeg over boksamlinger min. Den er litt spredt over alle vinder akkurat nå, da jeg ikke har plass til min stadige voksende samling. Til tross for at sikkert halvparten av boksamlingen min er andre plasser, fant jeg 7 bøker jeg ennå ikke har lest. Alle på engelsk. Noen av bøkene visste jeg ikke at jeg hadde en gang.
Nå leser jeg The Alchemist av Paulo Coelho, hva jeg fortsetter med senere vet jeg ikke. Jeg tar det som det kommer.
Nå har jeg matte og tysk før skoledagen min er over.
Dagene blir ekstra lange når man står opp klokken ni hver morgen. Så i stedet for å sitte foran dtaskjermen hele dagen satte jeg meg i går ned med muleum av Erlend Loe. Tanken var at jeg skulle bruke vinterferien på å lese den. Før leste jeg hele tiden, men så kom videregående og jobb, og plutselig hadde jeg ikke den leselysten lenger. Derfor satte jeg av en uke på en bok på knappe 200 sider. Det viste seg at jeg trengte 4 timer. Boken var strålende. Slutten var skuffende, men sikkert bedre enn alternativet. Den burde egentlig være en tankevekker til alle. Jeg skulle ønske jeg kunne sette meg på hvilket fly som helst og bare dra slik som hun gjør i boken, men når man tenker på grunnen til at hun gjør det så er det kanskje like greit at jeg ikke kan det.
Siden jeg ble så fort ferdig med Muleum gikk jeg for en litt lengre bok i dag, så jeg hadde noe å lese hele ferien. Boken heter selvfølgelig Twilight og har holdt meg opptatt i hele dag. Klokken 11 begynte jeg å lese, og plutselig var klokka blitt seks og jeg måtte ta en middagspause. Jeg hadde lest 300 sider uten en gang å tenke over det. På Tirsdag får jeg lønning. Da skal jeg på Ark og kjøpe de resterende 3 bøkene i serien, og etter det skal jeg sikkert kjøpe the host.
Dette innlegget ble litt sånn “jeg har ingen plan, men jeg finner på noe mens jeg skriver” så om det ble skikkelig teit eller rart så er det ikke min feil. Vel, min feil er det jo for jeg hadde ikke trengt å publisere dette, men jeg føler at de tidligere blogginnleggene denne dagen har blitt så korte og kjedelige.
Oscarutdelingen nærmer seg, og jeg regner med at jeg kommer til å ligge våken hele natten å se på det over nettet i år også. I dag ble nomineringene klare, og Heath Ledger stakk ikke uventet av med en nominering for beste birolle i The Dark Knight. Christian Bale fikk ingen nominering for sin tolkning av Batman. Det var jo kjempesynd.
Speaking of Christian Bale, så har jeg ENDELIG begynt på American Psycho, og jeg må si at jeg har kommet ganske langt på de to dagene jeg har brukt på å komme i gang. jo lenger inn i boka jeg kommer, jo mindre lyst har jeg til å se filmen. Christian Bale som Patrick Bateman? Jeg ser det ikke for meg, men kanskje jeg blir positivt overrasket!
Her om dagen sletta jeg all musikken på pcen min. Jeg gjorde det med vilje etter å ha tenkt på det en stund. Jeg orker ikke å tusenvis av sanger jeg aldri hører på, når jeg heller kan ha hundrevis av sanger jeg faktisk hører på ofte. Gårdgane ble alså brukt på å rippe inn det viktige, og jeg endte faktisk opp med over 800 sanger, og jeg er enda ikke ferdig (jeg finner blant annet ikke debutalbumet til Johnossi. Jeg vet det skal være her inne en plass, for jeg er 100% sikker på at ingen har lånt det). Det er faktisk bare greit å ha så lite musikk! Jeg har orden på den, og jeg slipper å lete igjennom masse drit for å finne noe å høre på!
I dag forsov jeg meg, og rakk derfor ikke å dra på skolen. Så når jeg sto opp var jeg frisk og opplagt, og plutselig var det ikke en stor påkjenning å fortsette med skoleoppgaven mitt hjemsted. Grunnen til at jeg forsov meg kan vel forklares med at jeg ikke fikk sove i natt. En bra ting med at jeg ikke var trøtt var at jeg endelig fikk lese videre i “A spot Of Bother”, den er ganske bra, men utrolig lang å komme igjennom. Ganske fornøyd med å lese 72 sider i løpet av natten.
I femtida dro jeg, mamma, pappa og Kathrine til kultursenteret for å se søskenbarnet mitt ha en konsert. Hun skulle spille piano. Det var ganske koselig, mange små søte unger som sang og spilte. Lite hyggelig med små piker som prøver å synge lyst. Lite fint med sur sang.
Når vi snakker om småpiker som synger, synes jeg dere skal sjekke ut to Kid-Core band. Bandmedlemene i begge bandene er i mellom 11 og 13 og, og skriver sangene sine selv. Det ene bandet heter Tiny Masters Of Today, og har fått en av singlene sine omtalt som “genial” av selveste David Bowie. Det andre bandet heter Care Bears On Fire, og består av 3 kidz fra Brooklyn. Fanskaren deres består av folk i alle aldre, og har etter min mening den mest fengende musikken av de to nevnte bandene. “Met You On Myspace” er en fantastisk låt! Sjekk ut!
Ellers har jeg, hele uka, gledet ørene mine i timesvis med A fine Frenzy. Fantastisk musikk, som jeg for så vidt også vil oppfordre alle å sjekke ut. A fine frenzy med de nydeligste sangene, og ikke minst, den nydeligste vokalen i hele verden.
Vi så Lola Rennt i tysken i dag. Jeg har lest om den, for mange mange år siden, og har i grunn alltid hatt litt lyst til å se den. Så når jeg kom til tysken i dag, litt sen og litt andpusten, ble jeg veldig glad når jeg så at de starta film, og at det var nettopp den vi skulle se. Ikke var den spessielt lang, så vi fikk se den ferdig i løpet av to timer (jeg hater når vi må dele opp filmen, og se resten dagen etter) Filmen var bra. Type film jeg liker.
Nå er jeg ferdig med Kompani Orheim. De siste tre dagene har jeg ikke klart å legge vekk boka, og nå sitter jeg igjen uten lesestoff. Vel, det er ikke sant, jeg har jo White Teeth av Zadie Smith og resten av A Spot of Bother, men vet ikke hvilken jeg skal velge. Jeg tror jeg tar sistnevnte, mens jeg enda husker handlinga fra de første 100 sidene. Problem solved.
Etter min dag med Ruben i går har jeg hørt på DumDum Boys på repeat. Jeg er sykt glad i 10.000 mil, så er vel strengt tatt den det går mest i.
“Rushen suser meg i møte
På vei dit jeg kom fra
Horisonten min er helt tom
I noen sekunder nå og da.”
Og helt til slutt, handler boken om Zvi Litvinoff som flyttet til Chile, møtte Rosa, ga ut en bok og dermed forandret livet noen av de få menneskene som leste boken hans.
