Iidaen

I dag forsov jeg meg, og rakk derfor ikke å dra på skolen. Så når jeg sto opp var jeg frisk og opplagt, og plutselig var det ikke en stor påkjenning å fortsette med skoleoppgaven mitt hjemsted. Grunnen til at jeg forsov meg kan vel forklares med at jeg ikke fikk sove i natt. En bra ting med at jeg ikke var trøtt var at jeg endelig fikk lese videre i “A spot Of Bother”, den er ganske bra, men utrolig lang å komme igjennom. Ganske fornøyd med å lese 72 sider i løpet av natten.

I femtida dro jeg, mamma, pappa og Kathrine til kultursenteret for å se søskenbarnet mitt ha en konsert. Hun skulle spille piano. Det var ganske koselig, mange små søte unger som sang og spilte. Lite hyggelig med små piker som prøver å synge lyst. Lite fint med sur sang.

Når vi snakker om småpiker som synger, synes jeg dere skal sjekke ut to Kid-Core band. Bandmedlemene i begge bandene er i mellom 11 og 13 og, og skriver sangene sine selv. Det ene bandet heter Tiny Masters Of Today, og har fått en av singlene sine omtalt som “genial” av selveste David Bowie. Det andre bandet heter Care Bears On Fire, og består av 3 kidz fra Brooklyn. Fanskaren deres består av folk i alle aldre, og har etter min mening den mest fengende musikken av de to nevnte bandene. “Met You On Myspace” er en fantastisk låt! Sjekk ut!

Ellers har jeg, hele uka, gledet ørene mine i timesvis med A fine Frenzy. Fantastisk musikk, som jeg for så vidt også vil oppfordre alle å sjekke ut. A fine frenzy med de nydeligste sangene, og ikke minst, den nydeligste vokalen i hele verden.

Vi så Lola Rennt i tysken i dag. Jeg har lest om den, for mange mange år siden, og har i grunn alltid hatt litt lyst til å se den. Så når jeg kom til tysken i dag, litt sen og litt andpusten, ble jeg veldig glad når jeg så at de starta film, og at det var nettopp den vi skulle se. Ikke var den spessielt lang, så vi fikk se den ferdig i løpet av to timer (jeg hater når vi må dele opp filmen, og se resten dagen etter) Filmen var bra. Type film jeg liker.

Nå er jeg ferdig med Kompani Orheim. De siste tre dagene har jeg ikke klart å legge vekk boka, og nå sitter jeg igjen uten lesestoff. Vel, det er ikke sant, jeg har jo White Teeth av Zadie Smith og resten av A Spot of Bother, men vet ikke hvilken jeg skal velge. Jeg tror jeg tar sistnevnte, mens jeg enda husker handlinga fra de første 100 sidene. Problem solved.

Etter min dag med Ruben i går har jeg hørt på DumDum Boys på repeat. Jeg er sykt glad i 10.000 mil, så er vel strengt tatt den det går mest i.

“Rushen suser meg i møte
På vei dit jeg kom fra
Horisonten min er helt tom
I noen sekunder nå og da.”

-Dumdum Boys - 10.000 mil