Jeg savner pappa. Jeg savner mamma, og akkurat i det bussen i dag passerte butikken med alle pianoene som alltid får meg til å tenke på Lena og at jeg savner gatherings tikket det inn en melding på mobilen min. Lena kommer til byen!! Og jeg skal jobbe! Storartet!
In other news har jeg litt over en times søvn bak meg. Jeg våknet halv ni og ville helst bare dø, men på jobb skulle jeg. Nå er jeg ferdig, venter på at ovnen skal bli varm så jeg kan steke kyllingfilet og hører på Kasabian. Min skralne økonomi har bestemt at det blir Röd den 1. Desember. Til da får jeg nøye meg med spotify, som jeg for øyeblikket ikke får til å fungere.
Jeg er forresten dritsulten. I dag har jeg spist en yoghurt og en appelsin. Jeg skal aldri mer ta “fem minutter til i senga” før jobb! Man får jo ikke tid til noen ting!!
Jeg har forresten forelsket meg! Nei, det er ikke i naboen min, eller i en annen oslomann, men en 10 år eldre KJEKKAS ved navn Jason. Jason Schwartzman, etterkommer av de jævla coppolafolka (er dere klar over hvor mange mennesker i den familien som jobber med film? Til og med de ukjente coppola-folka driver med film! Jeg blir helt sprø!).
SØØØT! Alle må se Bored to Death. Serien er ikke så hysterisk bra at det gjør noe, men han er så søt!!
Uuhh, tittelen minner meg på at jeg har et band å sjekke ut! Anyhose, ennå en helg er over. Foran meg har jeg nå, hva jeg tror, blir en fin uke. Jeg jobber 5 av 6 dager, og jeg vedder en hundrelapp på at jeg i løpet av uken blir oppringt med en “hei, kan du jobb fredag?” Noen som vil vedde i mot? Jeg trenger pengene!!
På lørdag er det jobbfest, og med tanke på hvor full jeg har vært de siste gangene jeg har drukket (sett bort fra kvelden jeg og Lena hadde ute i Oslo, da jeg faktisk klarte å holde meg ganske edru, grugleder jeg meg. Jeg er helt ny på jobb. Jeg trenger ingen grunn til å drite meg ut foran 500 mennesker bare fordi jeg har drukket hvitvin (det blir hverken Vodka eller baileys på meg den kvelden, bare så du vet det).
Tilbake til helgen min. Fredag og lørdag jobbet jeg, så når lørdagskvelden kom var det utrolig deilig å slappe av foran dataskjermen. På plakaten i går sto det friends (jeg har startet om igjen for tredje gang nå. Så en sesong i går så nå er jeg på sesong 2), The vampire diaries (jeg har sluttet å skamme meg over dette. JEG LIKER SERIEN!) og Låt Den Rätte Komma Inn. Sistnevnte var ikke så HYSTERISK bra som alle skal ha det til, og dette kommer fra en som elsker svenske filmer, jenter med litt store, kjempesøte neser og vampyrfiction). Misforstå meg rett, den var ikke dårlig, men jeg fatter ikke hvorfor HELE VERDEN elsker den så mye.
I morgen (som jeg nå innser har blitt til i dag) begynner jeg på jobb klokken 11, så hvorfor jeg ikke ligger og sover nå er et mysterium selv for meg. Det er så mye morsommere å sitte oppe og høre på Kasabian hele natten, mens jeg googler bilder av den søte svenske jenta med den søte nesa
På en skal fra 1 til 10, hvor søt er nesa? Lurer du forresten på hva som skjer når en vampyr går inn i et rom hun eller han ikke er invitert inn i? Dette:
Jeg har hatt en ganske koselig helg. På fredag dro jeg på biblioteket.
Etter at jeg nærmest sov meg igjennom After Dark, som ikke var en dårlig bok, bare kjedelig som fy, bestemte jeg for å gi Haruki Murakami en ny sjanse. Etter å ha lest på coverene til alle bøkene biblioteket hadde av Murakami falt valget på Norwegian Wood.
Bare for at jeg skal lære meg noen nye morsomme og stilfulle teknikker på sminkefronten.
Dette, mine venner, er offisielt min nye favorittbok. Jeg har ikke fullført den ennå, jeg har ikke kommet halvveis en gang, men jeg elsker den. Når jeg er ferdig med den skal jeg tilbringe resten av livet mitt med å spre den ut i verden til alle de som i likhet med meg, fram til nå,, ikke har funnet den perfekte boken.
Nå skal jeg sove. I morgen skal jeg jobbe fra klokken to til klokken halv elleve. God natt og ha en fin dag!!
I dag forsov jeg meg. Ikke så mye at jeg kom til å komme for sent til jobben, men så sent at jeg akkurat ikke rakk å gjøre annet enn å oppdage at strømmen hadde gått. Jeg sminka meg, skifta, og løp til sikringsskapet før jeg skulle springe på jobb. Strømmen hadde ikke gått. Hafslund hadde stengt den. En liten lapp hang i skapet med beskjed om at jeg ville bli politianmeldt om jeg slo den på. Fordi jeg ikke trenger en bot akkurat nå, bestemte jeg meg for å la den henge, og heller ringe hafslund og spørre hva faen de driver med. Jeg ringte de for knapt en uke siden og fikk abonnementet i boks. Regningen kom for 3 dager siden, og betalingsfristen er uti November, så hvorfor den er stengt vet jeg ikke.
Jeg ringte, og fikk ikke svar. De skulle ringe igjen når noen ble ledig, og jeg sprang til bussen. Fortsatt med strømmen avslått. Først når jeg var halvveis til jobb fikk jeg en telefon. Alt stemte i dataene til hafslund. Det eneste som kunne ha skjedd var at jeg hadde fått oppgitt feil målernr. fra hun jeg leier hos. Det hadde jeg ikke. Når damen på telefonen spurte om jeg hadde slått på strømmen igjen svarte jeg at “nei, det ville jeg ikke risikere”. Da sa hun at “oj, det skulle jeg BARE ha gjort.”. 12 timer senere kom jeg hjem for å sette på strømmen igjen. Hvis alt jeg hadde i fryseren nå er ødelagt sender jeg erstatningskrav til hafslund.
Siden damen på telefonen ikke hjalp meg så mye med å finne ut hvorfor hafslund ønsker å ødelegge livet mitt, ringte pappa til de mens jeg var på jobb. Han ga meg et nytt telefonnnummer å ringe, og litt info, så i morgen skal jeg jamen meg ringe tilbake, og jeg skal være sint!! Haha!
I dag skjedde det. Etter nesten en måned i Oslo, og på den ene dagen jeg var skikkelig sent ute til jobb, ble det kontroll på bussen. Jeg ble så glad! Det var like før jeg tok opp telefonen i stedet for billetten, bare for å ringe noen å fortelle gladnyheten til. Det som fulgte var ikke gledelig, da jeg mistet bussen min. Jeg sprang til det midlertidiget stoppet til ikea-bussen, men ikea-bussen har returnert tilbake til det originalet busstoppet, og jeg tenkte “nå er jeg fucked”. Plutselig speidet jeg den blå bussen lengre fram, og jeg bestemte meg for å ta en sjanse: bussen kom enten til å svine inn til høyre eller venstre, om jeg sprang inn en av veiene var det 50% sjanse for at jeg kom til å komme rett. Jeg tenkte at alt mitt hell var ute nå som min største drøm allerede hadde blitt oppfylt tidligere, men jeg dro til høyre og SANNELIG var det ikke rett. Jeg hadde på meg den orange smart club-genseren, så jeg prøvde å gjemme den ved å brette kragen på kåpa innover. Heldigvis for meg sa ikke busssjåføren noe, og jeg fikk reise med bussen, og rakk jobb! Gratulerer.
Folk i Oslo skjønner ikke hva jeg sier når jeg sier Laise og klubbe. Jeg blir så frustrert!!
Men nå skal jeg tilbringe hele natten med å høre min nye favorittlåt:
Klokken er 04.00 og om noen timer, nærmere sagt 6 timer skal jeg stå opp for å dra på jobb. Jeg skulle egentlig legge meg tidlig, men jeg ble så oppslukt av Glee, Friends og Sims 2 at jeg glemte helt av tiden. I dag har jeg vært på jobb, hørt på mando diao, gått meg vill og lest bok.
I dag klarte jeg altså å gjøre det jeg visste kom til å skje når jeg flyttet hit. Jeg gikk meg vill. Selvfølgelig hendte det når klokken var tolv på natten, mens jeg hadde en firepakning med pepsi max i den ene hånden, og en full remapose i den andre. Det var også bekmørkt ute, og jeg gikk ved en skummel skog. Plutselig så jeg en skikkelse komme ut fra et kratt i skogen. Det var bare en mann som gikk tur med hunden sin, og krattet var egentlig en sti. Jeg kom meg uansett hjem til slutt.
I mens jeg så på tv-programmer i dag oppdaget jeg forresten en liten ting. Glee er fett, og Puck er heit:
Naboer som snekrer, bråker, flytter ting, banker, BRÅKER på morgenen den eneste dagen i uka jeg har fri fra jobb.
Å gå seg en tur oppover Grünerløkka, for plutselig å innse at man savner Bodø litt. Vel, ikke Bodø, men jeg savner mamma, pappa og Kathrine og Christoffer. Og Luna og Belle. Og Kafka. Også Maren, Lena og Morten selvfølgelig(selv om han ikke bor i Bodø).
Å måtte dra hjemmefra en og en halv time før jobb.
Verdens tregeste nett (hvorfor jeg ikke blogger lenger. Det tar en halv time å åpne wordpress, og ca en time å opplaste bilder).
Strømregning på 600 kr. Jeg skal så flytte snart. Jeg orker ikke betale nesten 7000 i måneden for å bo i en leilighet på 15 kvadratmeter.
At klokken nå er tre på natta. At jeg skal være på jobb om 9 timer, og at jeg derfor må stå opp om 5 timer 4 timer om jeg skal ha tid til å spise frokost og slikt.
Nå er det altså på tide å legge seg. I dag har jeg utforsket Oslo litt. Ble på et tidspunkt litt redd for at jeg var på ville veier, men plutselig var jeg på Grünerløkka. Jeg tok trikken for første gang siden jeg flyttet hit. Jeg lurer forresten på når jeg skal få oppleve kontroll på bussen. Jeg har snart bodd her i en måned, tatt buss minst to ganger hver dag, men har ennå ikke vært med på det. Det er så irriterende å tenke på at jeg ennå ikke har hatt bruk på månedskortet mitt.
Jeg trodde virkelig at jeg skulle bli flink til å oppdatere når jeg flyttet. At jeg skulle oppleve så utrolig mange spennende ting å skrive om. Jeg opplever jo en del, og livet i Oslo er hundre ganger bedre enn livet i Bodø, men herregud så sliten jeg blir. På fredag begynte jeg å jobbe, og jeg har jobbet hver dag siden.
Problemet er ikke at jeg jobber rundt 8 timer hver dag. Problemet er at jeg bruker en og en halv time fra jeg går ut døra hjemme og til jeg er hjemme. Først en buss ned til byen, og så en buss fra snetrum ogtil Skjervik. Jeg elsker å ta buss, så misforstå meg rett. Det er bare det at jeg er hjemme klokken halv ett de dagene jeg er derdig på jobb når vi stenger på hverdagene.
I dag jobbet jeg bare til åtte, så jeg rakk å komme hjem før natten senket seg,. Oppvaskmaskinen min er teit, så når jeg åpnet den i dag var tingene ennå ikke vasket, og alt stinket. Jeg måtte derfor ta oppvasken for hånd, og etter en liten middag, så jeg noen episoder av friends. Nå er klokken 01.14, og nå skal jeg sove tenkte jeg.
I morgen begynner jeg på jobb klokken 15.00, så jeg tenkte å først dra innom biblioteket å låne noen bøker. Jeg har laget en bokliste i dagsplanleggeren min med alle bøkene jeg skal lese detteåret. Den er lang, og jeg får sette i gang med å gjennomføre den. Aller først må jeg jo finne et bibliotek i denne byen.
De to siste dagene har jeg vært stolt av meg selv. Fordi jeg bor i Oslo, betyr ikke det at jeg tar bussen overalt, og jeg har gitt meg selv en to-stopp-regel. Det må være to busstopp mellom der jeg stiger på bussen og der jeg går av, men om været er fint, og hvis jeg ikke har gått noe den dagen, blir regelen min forlenget til en 4-stopp-regel. I går var jeg inne hele dagen. Fra jeg våknet til klokken sju på kvelden hadde jeg kun tatt turen ned trappen en gang for å kjøpe melk på Kiwi (og ja, jeg tror jeg har kortere vei til Kiwi enn hva Lena har til Mega. Slå den!
Uansett. Når klokken ble sju ble jeg litt rastløs, så i stedet for å sitte inne hele kvelden, bestemte jeg meg for å gå meg en tur. Jeg gikk oppover Maridalsveien, rundt Voldsløkka. Ned Bergensgata. Helt bort til Rema Sagene gikk jeg. Der kjøpte jeg oppvaskmiddel til 6,60,-, før jeg gikk ned en vei helt til jeg kom til Ica Sagene. Da hadde jeg gått i nesten to timer, og jeg bestemte meg for å ta bussen hjem. Litt fordi det var iskaldt ute, og litt fordi jeg hater å gå i oppoverbakke (og hele veien hjem fra Sagene er en eneste lang oppoverbakke). Når jeg kom hjem premierte jeg meg selv med å se 14 episoder av How I Met Your Mother, før jeg sovnet klokken fem på morgenen.
I dag sto jeg opp klokken to. Jeg har hatt lyst til å ta meg en tur til Majorstuen i en hel uke nå, så etter å ha sminket meg og funnet noe å ha på meg gikk jeg til busstoppet. Grunnen til at jeg ville til Majorstuen var selvfølgelig fordi jeg ville ha Iskaffe Mocca på Valkyrien Kaffebar. Etter å ha kjøpt en kopp kaffe begynte jeg å spankulere nedover Bogstadveien. Jeg besøkte Platekompaniet, Norli og Make-up Store. Før jeg visste ordet av det hadde jeg havnet ved Slottsparken. Uten å vite hva det ville si, fortsatte jeg å gå, og tenkte at jeg sikkert endte opp i sentrum hvis jeg fortsatte nedover. Jamen meg hadde jeg ikke rett, og etter å ha vandret litt rundt i byen, samt innom trafikanten for å ordne meg rett månedskort, tok jeg bussen hjem. Jeg regnet ut i hodet at jeg i dag har gått nesten tre timer. Fornøyd.
Dette bildet trenger et bilde, så si hei til utsikten min:
Dette er Voldsløkka. Mekka for sportsentusiaster og joggere verden over. Hver gang jeg ser ut av vinduet er det noen som jogger forbi!
Yes, den nye kentsingelen har kommet i butikk, og jeg er offisielt verdens lykkeligste.
For øyeblikket sitter jeg på gulvet og skriver blogginnlegg. Har akkurat tatt dagens fjerde tur til fellesvaskeriet i et forsøk på å få vasket noen håndduker, men vaskemaskinen var selvfølgelig opptatt. IGJEN. Naboene mine suger. Ikke bare har ingen av de et trådløst nettverk å låne meg, men de bruker vaskemaskinen HELE tiden. Jeg blir GAL.
For å skrive om noe annet, så finner jeg glede i de snodigste ting for tiden. For eksempel det at jeg i går kjøpte kyllingfilet på halv pris og frøs alt ned i separate poser for å enkelt kunne lage meg middag en dag. Og at Coop Prix akkurat nå selger 4 Pepsi Max for 29,90 til alle medlemmene. Takk gud for medlemskortet mitt. I kveld tenkte jeg å gå en runde rundt voldsløkka, men det ble visst ikke noe av det, for jeg må vaske klær.
Nå skal jeg rydde litt mens jeg venter på at vaskemaskinen skal bli ledig. LATER!
