Jeg sovnet av etter jobb. Jeg sov i 5 timer og nå blir jeg pent nødt til å døgne resten av natta. Til tross for at jeg har jobb fra 10-18. I dag hadde jeg også jobb fra 10-18, men når klokken var 16.45 hadde de ikke bruk for så mange, og siden jeg var nestemann til å slutte fikk jeg lov til å dra hjem. “Serriøst?” sa jeg, og sprang for å ta oppgjøret mitt før de skulle ombestemme seg.
På bussen hjem halvsov jeg mens jeg hørte på DumDum Boys og tenkte på hvor dårlig jeg er til å ta buss. Det å ta buss er jo slett ikke vanskelig. Du går inn, flasher et kort, setter deg ned og venter på ditt stopp. Da trykker du på den røde knappen før du danser av bussen. Det jeg er dårlig på er slik folkeskikk som alle snakker så varmt om. Jeg blir nemlig så utrolig irritert når bussen fylles, og folk skal drive å sette seg ved siden av meg. Jeg lar vesken ligge i setet ved siden helt til alle andre setene er fulle, slik at det setet er det eneste ledige. Da tar jeg en “åh, er bussen så full? Det la jeg ikke merke til! Selvfølgelig skal du få sitte HER!!”.
Ennå verre er det når bussen ikke er full engang, og de stiller seg opp ved siden av setet mitt fordi de mener at jeg skal flytte veska mi for de, når det finnes mange seter ledige slik at begge to får sitte hver for oss. Da får jeg lyst til å rope “NEI!”, men det får da være måte på hvor mye oppmerksomhet man skal tiltrekke seg på bussen.
I går på bussen hjem fra byen tok jeg rute 37. Jeg satt alene i en slik “krok” med 4 seter mot hverandre. Det var altså tre seter ledig rundt meg, og mange seter ledige andre steder i bussen, men han som gikk på, satte seg selvfølgelig nærmest oppå¨fanget mitt. Jeg fikk ikke skiftet sang, og ble pent nødt til å høre på samme sangen hele veien til Sagene. (Nå var det Bad Romance jeg hørte på det, så det kunne vel vært verre).
Det andre som irriterer meg litt, og nå kommer sikkert alle til å tenke at jeg er verdens verste menneske, er eldre mennesker som forlanger å få setet ditt. Jeg ser ikke noe problem i å reise meg for eldre på bussen, men da må det være fordi det er noe jeg gjør for å være hyggelig, ikke fordi de har stått ved siden av meg og hostet og harket og viftet med stokken sin. Jeg er av typen som blir sykt irritert når folk forlanger at jeg skal være høflig. Da blir jeg sur, irritert og vrang. Når jeg derimot øyner en mulighet til å reise meg, og faktisk overraske den stakkars eldre damen eller mannen, gjør jeg det gjerne. Herrregud, jeg er som et lite barn!
Aller sist vil jeg fortelle om den irriterende damen på bussen hjem her om dagen. Jeg sto før henne i køen til å gå på. Det likte hun LITE, så hun nærmest sprang foran meg, opp den lille trappen som er bakerst i bussen, og rundt meg, slik at hun kom foran meg, og dermed var før meg til å finne et ledig sete. Damen var rundt 50 kanskje, og så dritsur ut når det ikke var noen ledige seter (jeg hadde litt lyst til å si at “når du er sprek nok til å brøyte deg foran mennesker i busskø, så er du faen meg sprek nok til å stå på bussen”.). Når jeg så skjønte at personen som satt i setet mellom meg og henne bestemte jeg meg for at DETTE setet skulle JEG ha. Derfor gjorde jeg plass til personen å gå av bak meg, slik at jeg kunne hoppe inn i setet mens damen foran gjorde plass til meg. Jamen meg gikk ikke den planen i boks. Det jeg ikke tenkte på var at andre også skulle av, og damen fikk jamen meg sitte på bussen hun også. Når mannen som satt ved siden av henne skulle av, turte hun ikke gå ut av setet sitt, så hun ålte seg ut på siden, med en fot på trinnet opp, og en fot på gulvet. Mannen klarte så vidt å snike seg ut fra setet sitt, og hun hoppet opp i det innerste setet. sannsynligvis skikkelig fornøyd med seg selv.
