Iidaen

Skryteblogg. Min blogg har per i dag hatt 4000 views. Ikke dårlig bare det. Det lønner seg å skrive blogginnlegg om up and coming artist som A Fine Frenzy. Det lille innlegget hvor jeg skrev om henne har hatt hele 980 views.

I går fikk den nye katta vår et navn. Noe (les: veldig) misfornøyd. Det første navnet som ble foreslått til den var Chandra. Chandra betyr Måne på sanskrit og passa veldig godt siden mora og søstra hennes begge er oppkalt etter månen (Luna og Tsuki). Men siden Kathrine, min noen ganger ufordragelige søster nektet. For det første var det svært irriterende at hun skulle bestemme hva den skulle, eller i dette tilfellet ikke skulle hete. Hun fikk praktisk talt bestemme at Tsuki skulle få et japansk navn fordi hun  er japanfrelst. Katta endte til slutt opp med navnet Belle. BELLE?! Det passer jo ikke sammen med de andre kattenavnene. Luna, Tsuki og BELLE! Hun burde i det minste ha et navn med to stavelser (Belle uttales altså som Bell for dere som ikke skjønte det, men SKAL skrives med e på slutten fordi det er fransk for vakker. ) Det kunne likså godt ha vært fransk for bullshit, teit er det uansett. Jeg har kalt henne pus siden hun fikk navnet sitt.

I dag er det 6 dager til jeg setter meg på flyet og vender nesa mot Oslo og Arvika. Jeg gleder meg enda mer for hver dag. I går bestemte jeg meg for å varme opp med The Kooks, og nå gleder jeg meg enda litt mer. I morgen, eller når sjansen byr seg skal jeg varme opp enda mer, men da med Death Cab For Cutie, for de skal jeg jo også se live. Jeg gleder meg, og det nøytraliserer mitt sinne rundt det elendige kattenavnet litt, og det er jo bra. Sjekk ut sangen Watching The Ships Roll In om du vil høre en nydelig sang av The Kooks.

Ciao! I morgen har jeg vakt fra 11 til 16 så jeg vurderer å ta kveld nu, men siden det er meg blir jeg sikkert sittende oppe i hvertfall en liten stund til.

Det er sjeldent at jeg oppdager et helt nytt band eller artist, og kun trenger å høre igjennom albumet deres en gang før jeg er overbevist om at dette er en artist jeg bør høre mer. Dette skjedde altså i dag da jeg hørte på Amy MacDonald og hennes album “This Is The Life”. Sangen de fleste har hørt er nok Mr. Rock & Roll og This is the Life og likte du disse sangene kommer du garantert til å like resten av sangene på albumet hennes. Etter å ha hørt igjennom det litt over en gang har jeg kommet fram til at mine favoritter er de jeg allerede har nevnt og et roligere låt, Youth Of Today.

Sjekk ut!

Ellers har jeg nå bestilt festivalpass til Arvikafestivalen nå. Reise har jeg ikke bestilt enda, men det kommer. Skal bare ordne med hjemreise så er alt i boks. Det viser seg at det å komme seg fra Arvika på en Søndag ikke er så lett som jeg hadde trodd. Jeg har funnet en reiserute, og det blir mest sannsynlig den jeg går for, men min hjelpsomme mamma har hjulpet meg litt og har sendt mail til noen busselskaper om andre reiseruter som ikke omfatter 15 timer med buss. Dette betyr altså at jeg om 16 dager skal befinne meg på en festival hvor jeg vil få muligheten til å se Kent, Håkan Hellström, Kate Nash, Timo Räisänen, The Kooks, The Go! Team og Interpol live. Jeg får sommerfugler i magen bare ved tanken. Herregud, så herlig det blir, og med tanke på hvor følsom jeg er kan jeg love at det blir både en eller to tårer under Kent. Tenk om de spiller Columbus, eller enda bedre, Du Är Ånga (selv om jeg ikke tør tro på akkurat det i frykt om å bli skuffet)

Nå har jeg altså fått skoleferie. Hele uken har gått til soving og jobb. Heldige meg har ettermiddagsvakter hele uka og kan derfor sove lenge og likevel rekke jobb. Når jeg ikke har jobb (som i dag. Eneste fridagen denne uka) tilbringer jeg litt her og der. I dag var det minigathering med Lena og Maren, tradisjon tro satt vi med et brettspill. Dagens spill var Alias, et nyanskaffet spill litt som kortskalle bare at her skal man gjette seg fram til ord, uttrykk og mennesker. Meget gøy indeed. Nettene går til Sims 2, top model og chilling.
Det ser ut til at vi blir å beholde den siste (og den søteste) av kattungene fra Lunas kull, noe som også medfører i en del kattekosing i de sene natterstimer.

Heia.

Helga har vært chill ass. Var alene hjemme Fredag og Lørdag kveld. Det var ganske digg egentlig. Fredag chilla jeg bare. Kom hjem fra skola, rydda, vaska og fiksa huset. Dette resulterte i en viss sum penger som ble overrakt. Ellers gikk jeg ekstra lang tur til butikken. Ganske enkelt fordi det var så utrolig fint ute. Jeg elsker våren. Så, på kvelden spilte jeg sims 2, drakk pepsi max og ja, kosa meg.

Lørdagen var det shoppingtur til byen sammen med mamma. Lureste jeg har gjort på lenge. Mamma mente jeg trengte noe nytt til jobbintervjuet. Kan jo ikke komme i slitte klær, så hun kjøpte meg en bluse. Vel, hun kaller det en bluse, jeg velger å kalle det en topp. Jeg er tross alt bare 18 år. Jeg fikk også ny bukse, og senere når vi fant converse-sko på salg fikk jeg endelig et par med sjokkrosa converse. Bra deal. Så dro vi på Kafé før det bar til plantasjen. Fet plass, mange planter. Vi kjøpte en godluktende plante. Den var fin. Så, etter 4 timer med intensiv shopping dro jeg hjem, gikk enda en ekstra lang tur (først til byen for å slå følge med mamma som skulle på bryggerikaia, før jeg spankulerte opp til stormyra og så hjem). Kvelden ble tilbragt med Sims 2 (again), Garden State, og selvfølgelig The Shins. Måtte høre New Slang på Repeat et par ganger etter å ha sett den filmen. Fin film, fin sang, fin mann.

Senere på natten ringte Morten. Fin 50-minutters lang samtale som ble omtalt av han som “den morsomste telefonsamtalen noensinne”. Jeg må nok si meg ganske enig med det, faktisk. Vi diskuterte et menneske/Feitsy Tiger på nettby, selvfølgelig ble Tor And nevnt, kent, Lily Allen, MAdonna,og ja, musikk generelt, ANTM og pell. Bra samtale. Lo godt ja. Spesielt av tigeren med de fantastiske skrivefeilene.

Dagen i dag ble jeg brutalt vekt allerede klokken halv to. Skulle i familiebursdag klokken to. Ok bursdag. En smule tørr, men er det ikke alltid det når familie møtes for å diskutere politikk og ferie? Dro så hjem for å se glimt spille fotballkamp. Tipper de var, og tipper kampen var fet.
Jeg har forresten også brukt helga på å høre på Band of Horses. Fantastisk band. Sjekk ut!

Skal avslutte med et gullkorn fra barnemunn(Morten):

“Jeg har sånn skikkelig sommerfølelse! Sola skinner og det er oppimot -15 grader her for tida”

Det er helg. Vel, etter en halv time med lunsj og en skoletime med naturfag er det helg, og det passer meg fint. Pappa skal reise bort på en blåtur med jobben (Tipper det blir harry), og mamma har tenkt seg på soaré(ikke tro jeg vet hva det betyr) med klubben sin i kveld og ut å ta seg “et” glass rødvin i morgen kveld. Når jeg kommer hjem i dag skal jeg rydde og vaske, as always før jeg kan ta meg velfortjent helg.

Mandag skal jeg på jobbintervju. Ja, du leste riktig. Jeg ble oppringt fra Mega i går. Herregud, jobbintervju! Det blir interesant. Lurer forresten på om jeg får reise bort i sommer da. For han mente på at et av kriteriene for å få jobben var at jeg ikke hadde store sommerplaner. Sommerferien jeg har planlagt (arvika) Blir på under en uke, så er jo mulig jeg får reise i en uke om jeg skulle få jobben. Krysser fingrene på det altså.

I går oppdaga jeg en sang av Kent som jeg aldri hadde hørt før. Grunnen til dette var at det var en B-Side på den nye singelen, Generation Ex. Sangen heter Det kanske kommer en Förändring, og jeg vil oppfordre alle kent-fans der ute til å sjekke den ut. Den ligger på youtube f.eks. Den er forresten en av mine nye favorittsanger av Kent. Hørt på repeat siden i går kveld, kun avbrutt av min andre favorittsang: Plac Zamkowy October 2nd 1944 av Superfamily.

Jeg hører på Kate Nash. Liker du Lily Allen er det en mulighet for at du kan digge Kate Nash også, ikke fordi begge er fra England og har lekker aksent, men rett og slett fordi de har noe lik musikk. Og hvis du ikke har hørt, eller ikke liker Lily Allen så oppfordrer jeg deg til å sjekke det ut uansett. Det er ganske fett. Sjekk ut Kate Nash, og kanskje spesielt låta Foundations her.

Da har jeg hørt det nye albumet til Johnossi, All they Ever Wanted. Akkurat nå er det ikke så mye å si. Jeg sitter med frysninger av vokalen til the one and only John Engelbert. All frykt for at albumet skulle være en stor skuffelse er skylt vekk, og det var sangen ‘In The Mysery Time Of Cold and Rain’ etterfulgt av 18 Karat Gold som fikk meg til å få øynene opp for dette albumet. Den første singelen, ‘Party With My Pain’ har vokst på meg. Det er litt som Ingenting av kent. Første gang jeg hørte den ble jeg litt skuffet. Hva er dette? Men herregud, jeg er solgt. Johnossi er helt klart et av Sveriges beste band, og de har to geniale album til å bevise det. Nå er det bare å få flere mennesker rundt om i verden til å innse det.

For en times tid siden leste jeg noe som gjorde mitt ønske om å komme meg vekk fra denne byen større. Som om det var mulig, tenker nok noen. Vel, i det jeg leste at Bodø innen tre måneder blir uten platebutikk, jo da ble det verre. Det som skjer er at i Bodø eksisterer det kun en kjede, Free Record Shop. Disse har så blitt kjøpt opp av en eller annen lame kjede som kun selger spill. Jeg krysser fingrene på å få platekompaniet hit! Please please gi oss platekompaniet, det fortjener jeg for å holde ut her, ikke la meg være uten platebutikk også!

Jeg har forresten blitt en smule syk. Det begynte på Onsdagen. Når jeg våkna følte jeg meg som et dass, og etter å ha daffa rundt på skolen i noen timer dro jeg hjem før samfunnsfag og tysk i frykt for å spy utover pulten. Det ble ingen spying, men heller lesing. Jeg begynte nemlig på ‘Post Office’ av Charles Bukowski. Den virker bra så langt, men jeg har ikke lest mer siden Onsdag.

De siste dagene har jeg også spilt litt vel mye project 64. Super Mario 64, Diddy Kong Racing (som var mye mye vanskeligere enn jeg husket) og Banjo Kazooie har det gått mye av. Når jeg ikke har spilt har jeg sett på America’s Next Top Model. Er nettopp ferdig med sesong 7, og faen som jeg digger Caridee English. Beste vinneren av ANTM noen sinne. Til og med når hun “offender” Nigel Barker er hun tøff, noe som igjen bringer meg til følgende tema: Folk som tar seg nær av ingenting. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor det blir gjort en så big deal av en kommentar som “I hope you pulled the stick out of your ass from last panel”. Og det samme gjelder den dusten fra en diskusjon på imdb, som mente det var rasistisk av to mennesker som diskuterte om en svart person som ikke hadde en hovedrolle, men en statistrolle i en film, hvor han sto i bakgrunnen var Will Smith eller Samuel L Jackson.

Lenge siden jeg har skrevet noe her. Grunnen er enkel: jeg har ikke orket å skrive noe midt i ferien. Ferien skulle nytes til det maksimale, uten å tenke på å oppdatere blogg, eller gjøre lekser. And the list goes on. Nå skal det sies at jeg ikke ser på bloggskriving som minst like kjedelig, krevende, irriterende som lekser, og kanskje nettopp det er grunnen til bloggtørken. Jeg orker ikke skrive i bloggen med mindre jeg vil.

Musikken i ferien har gått for det meste i M.I.A (skal du forresten sjekke ut M.I.A MÅ du høre $20. Fantastisk låt), men også Timbaland og Justin Timberlake har fått en god del lyttinger den siste uka. Sistnevnte tror jeg skyldes Mortens hjemkomst(kan jeg kalle det hjemkomst, nå som han tydeligvis skal tilbringe resten av livet sitt der borte sammen med gamle Hjørdis som må betale for å få hjelp til alt mulig?)

Ferien har med andre ord stort sett blitt tilbrakt med Morten og Lena. Vel, nettene har blitt tilbrakt med de, på dagtid har jeg sovet. Rekorden min denne ferien har vært å stå opp halv sju på kvelden. For å oppsummere ferien litt kan jeg nevne at jeg, Lena og Morten har spilt spill (så klart) Ble vel mest Munchkin tror jeg, hvor både jeg og Lena var heldige å stakk av med seieren hver sin gang. Morten derimot, måtte nøye seg med flere kjønsskifter og aggresjon fra min side fordi han kasta felle på meg når jeg allerede lå nede i møkka. Jeg har også sett 2 sesonger av America’s Next Top Model (samt oppdatert meg på sesong 10), sett mange filmer, Bring It On: All or Nothing(som faktisk var mye bedre enn forventa), The Devil Wears Prada, Closer, A Knights Tale, Romeo & Juliet(satt barnevakt hos noen som ikke hadde kanaler på tven, så jeg så en av filmene deres), Sydney White og It’s a Boy Girl Thing, jeg har også sett flerfoldige episoder av Family Guy, The O.C og American Dad, samt min første episode av South Park.

Alle som kjenner meg tenker nok “Hvordan klarte hun å stå opp til klokken 09:26 på en Mandags morgen? Hun må ha døgnet!” Vel, til dere som tenkte som så: Gratulerer, you are correct. Det gikk uvanlig greit å døgne, men det skal jo ikke mye til å få tiden til å gå når man ser film og America’s Next Top Model (jeg er så jævlig hekta på den serien nå, og nå som jeg er ferdig med sesong 6 tenkte jeg at jeg skulle begynne på sesong 7)

Hva ville vel bloggen min vært uten et bilde eller et sitat i løpet av innleggene? Vel, ikke min blogg i hvertfall, så jeg tenker jeg avslutter med et bilde av Katarzyna Dolinska, personen som etter min mening bør gå av med seieren i sesong 10 av America’s Next Top Model. Lekrere kvinnfolk skal man lete lenge etter.

Jeg elsker det når et band eller en artist lager en så perfekt sang at jeg, i deler av den, må stoppe med det jeg gjør, bare for å nyte ordene og melodien sammen. Det finnes veldig mange slike sanger, og det er som regel kun deler av denne sangen, setninger, som gjør dette med meg, men å spole fram til denne delen kommer ikke på tale, for selv om sangen er på 10 minutter, og den fine delen kommer 7 minutter inn, må jeg vente. Delen blir ikke like fin om jeg ikke hører alt sammen.

Den siste sangen jeg har oppdaget som har denne effekten på meg er DumDum Boys - En Vill En, og følelsen jeg hadde når jeg gikk ute i dag, mens månen lyste mot meg, og Prepple sang “en helt ny feeling for meg“. Akkurat i de sekundene kunne ikke livet bli bedre. Og det er denne følelsen som gjør at jeg elsker musikk så mye som jeg gjør. Det faktum at noe så enkelt som å slenge en setning med en melodi gjør at jeg får frysninger.

En annen sang er oprofessionell av Kent. Sangen varer i nærmere fem minutter, og er ikke spessielt oustanding. Men så, etter to minutter og 38 sekunder syngr Jocke “vi är på väg til Isola” og det er like nydelig hver gang. Mens vi er inne på Kent vil jeg også nevne Noll. En fantastisk sang som bare blir enda mer fantastisk når Jocke bryter ut i “Om jag förlorar dig, så förlorar jag synen. Om jag förlorar dig, så har jag ingenting kvar, förlåt mig, men du är alt jag har” (beklager dårlig svensk her, men jeg pleier som regel å kopiere teksten fra Kent.nu, noe jeg ikke orka å gjøre nå). Poenget er at når han kommer til den delen får jeg frysninger, og hva en jeg måtte gjøre da, om det er å skrive, snakke, lese, så må jeg slutte bare for å konsentrere meg fullt og helt om akkurat det.

I dag var jeg sammen med Christine. Vi skulle møtes sju, så jeg dro til byen i sjutida. Når jeg så kom dit, rundt kvart over sju, hadde jeg fått melding fra Christine om at hun kom til å bli litt sein. Ikke noe problem, tenkte jeg, jeg kunne jo bare se litt på bøker og musikk mens jeg venta. Vel, når jeg kom nedover fikk jeg raskt melding fra Christine igjen. Batteriet på bilen hadde gått, og de måtte få strøm fra noen. Derfor, klokka ti på åtte kom hun og møtte meg, og vi dro ned til Min plass. Der slappa vi av, snakka og spiste pommes frites og drakk Cola (light) Blærgh.  Vel, så dro vi på taket og spiste taket-is(med kokos) NAM! Og prøvde å finne ut hvilke nordmenn som var kjekk.  Vi kom vel i grunn fram til at den eneste vi var enige om var kjekkas er han som spiller Helge i mannen som elsket yngve. Jeg kom selvfølgelig med mange forslag. Han som spiller Jarle, Kristoffer Joner, Aksel Hennie, men Christine var rett og slett ikke enig med meg. Menmen, ikke alle kan vel ha like bra smak i mannfolk som meg.

Jeg liker å bruke penger. Spessielt når jeg er ferdig med shoppinga, og innser at jeg er en cd, 4 filmer og bøker rikere. Enda bedre er følelsen av å ha kjøpt så mye, og kun brukt 550 kr. Det jeg har med meg hjem etter byrunden er:

• Filmene Beyond Borders, Closer, A Knight’s Tale og Gangs Of New York
• Bøkene Can You Keep a Secret? og P.S. I love you
• Kaizers Orchestra - Maskineri

Mest fornøyd er jeg vel med innkjøpet av A Knight’s Tale. Jeg lurer på om grunnen til at jeg plutselig, etter mange års leting, fant den er fordi hoverolleinnhaveren pluselig døde. Og for dere som ikke vet det, så er det Heath Ledger som spiller i den. Fantastisk film, med fantastisk søt mann.

In other news så så jeg Mannen som Elsket Yngve i går. Den var bra, men det var små ting ved den som plaga meg litt, og så snart jeg kommer over det kan jeg nok like den mye mer. Hvis vi ser bort i fra det kan jeg jo nevne at mannfolkene i den filmen var fantastiske. Hallo, for en gjeng kjekkaser, vel, hvis man ikke regner med Kristoffer Joners rolle, som kanskje er den eneste rollen jeg har sett han i der jeg ikke har syntes han var kjekk, og oljeungen i blå boblejakke. Nå skal det sies at hans opptreden i filmen fikk meg til å le høyt, samtlige ganger gjennom filmen.

Ellers har jeg, takket være One Tree Hill, gjenoppdaget The Go! Team. Digg med bra musikk! Så, til dere som synes jeg har fet musikksmak(alle) så skal jeg slenge inn en link:

Forresten, vær kul! Hør Huddle Formation.

Helt til slutt vil jeg nevne at skoleoppgaven, som jeg har masa om de siste dagene, ble ferdig 3 minutter før innleveringsfristen. Så alt ordna seg til slutt!