I går snakket jeg med Morten på MSN. Han fortalte meg om den nye videoen til Lady gagas nye singel, og jeg tenkte “åh FINT! Et nytt album!”. Han fortalte at hun ikke var så irriterende og RAR som før. Fortsatt rar, men bra rar. Jeg tenkte “hahahaha AS IF”. Han fortalte at hun bruker masse sko fra Alexander McQueen i videoen, og jeg tenkte “uuuh, intriguing!”
Videoen kan jeg ikke poste, men jeg kan linke til den. Lady Gaga er VAKKER i den, sangen er AWESOME, og jeg tror jeg gleder meg litt til albumet kommer den 23. November.
Hun bør forresten alltid ha langt hår for herregud så pen hun er. Og når hun gråter? HALLO!
Første dag med Röd: Skuffelse
Andre dag med Röd: Skuffelse.
På den tredje dagen med Röd snakket jeg med Morten. Han ELSKET albumet. “Et av de beste” sa han til og med. Jeg skjønte det ikke i det hele tatt. Jeg ville egentlig ikke si noe som helst om albumet fordi jeg kom til å angre meg den dagen jeg begynte å like det. Jeg må jo like det. Det er jo Kent! Så hadde vi en laaaaang samtale om sangene, overgangene, synthen, tekstene, koret, salmen, alt. Dagen etter skulle jeg ta bussen til jobb, og selvfølgelig skulle jeg høre på Röd.
Jeg vet ikke om det var Morten, eller om det bare måtte skje en gang, men herregud så glad jeg er i albumet nå.
Sanger du må høre på:
Vals För Satan (Din Vän Pessimisten)
Töntarna
Det finns inga ord
Aller helst bør du høre på alle låtene, men jeg vet jo at noen av leserene mine ikke hører på noe av musikken jeg legger ut. Det synes jeg ingenting om, så jeg gir dere tre låter som dere må høre!
En annen ting som kom opp i en av mine og Mortens msn-samtaler er heite damer. Jeg føler at det er på tide med et nytt pretty party snart. Hva med et med heite damer? Ja, det kan jeg like.
Jeg har tidligere nevnt hvor herlig det er å bo i en by hvor det bor flere svensker enn nordlendinger. Da jeg en dag måtte en herremann fra Umeå trodde jeg ikke lykken kunne bli større, men så møtte jeg i dag en mann fra en by jeg ennå ikke har vært i, men som tydeligvis betyr så mye for meg at jeg skremmer livet av han ved å rope, vifte med hendene og si “herregud, jeg kommer til å GRINE!”. Ladies and gentlemen, her følger min samtale med en av vikarene på jobb:
Ida: Hvorfor flyttet du hit?
Svenske: Jag gikk trött på hemstaden min.
Ida: Som er?
Svenske: Du har aldrig hört om den, men Eskilstuna.
Ida: aah. HÆÆ?!?!?!?!?! ESKILSTUNA? HERREGUUUUD!!
Svenske Hæ?
Ida: DET ER JO DER KENT KOMMER IFRA!!!!
Svenske: Haha , ja.
Ida: Hvorfor flyttet du der i fra?? Dere har jo 350-årsjubileum i år!!!!
Jeg vet ikke hva som var mest skremmende. Den gale nordmannen som sto foran han og hylte, eller det faktum at jeg VISSTE at byen har jubileum i år.
Nok en arbeidsdag er forresten over, og jeg begynner på jobb igjen om herlige 11 timer. Nå spiser jeg tomatsuppe og forbanner høyttalerene mine som ikke fungerer lenger!
Litt typisk at de bestemmer seg for å ha en konsert i Bodø ETTER at jeg flytter der i fra. Jeg tenker å komme meg på den i Oslo, den i Bodø og kanskje til og med den i Göteborg! Noen som blir med?
Det er fredag kveld. Jeg har tilbragt dagen min hjemme sammen med gjengen i how I Met your mother og friends. Et lite avbrekk ble det når jeg gikk på apoteket for å kjøpe støttebandasje til foten min som jeg har vrikket to ganger på under 2 måneder.
Nå drikker jeg kakao og hører på spillelista jeg har laget i spotify. Den heter fin og inneholder bare fine låter som passer perfekt til mørke, stille høstkvelder.
Hvis du har spotify, og du nettopp tenkte “damn, Ida kan jammen meg sette sammen en spilleliste”, så finner du den her.
Ingen musikk i verden bringer meg mer glede enn nettopp ode to joy. Derfor er jeg veldig skeptisk til når den skal framføres av annet enn et symfoniorkester og et digert kor som byyyyr. Jeg liker for eksempel veldig godt versjonen fra Copying Beethoven så mye at jeg får frysninger de gangene jeg ser klippet på youtube. (All ære til lena for at jeg oppdaget den, da hun var den som fikk meg til å se filmen til å begynne med). Slik mener jeg at det skal gjøres:
Nå er ikke jeg noen klassisknerd, og det finnes sikkert ennå bedre versjoner der ute, men jeg liker denne så STFU. Tilbake til de andre versjonene. La oss først begynne litt heavy:
Til tross for min fortid som heavy metal-fan, så er det noe med Beethoven og headbanging som ikke funker helt for meg. Eller kanskje det bare er meg som synes headbanging er det teiteste i verden, som ikke klarer å se på dette uten å bli pinlig berørt. Kanskje det er en mellomting? Jeg har uansett hørt bedre.
Rundt om i verden finnes det geeks som liker å eksprimentere med rare saker som lager lyd. Disse to har gjort det. Den ene litt heldigere med utfallet enn den andre:
Jeg trenger vel ikke si hvilken som er min favoritt? Kudos til damen som spiller på tamponger, men herregud!
Også helt til sist da, ingen post om Ode To Joy uten å nevne den ene versjonen som er på nippet til å utkonkurrere alt annet, min kjære Beaker og hans MIMIMIMIMIMIIII!
JEG ELSKER DENNE! Den blir ALDRI gammel! Herreguuuud!
Jeg klarer ikke mer. Jeg kommer til å grine meg til søvn hver natt fram til jeg får se Arctic Monkeys live. JEG LOVER! Jeg får frysninger av Crying Lightning (og ca. alle de andre låtene på Humbug), og jeg er så glad for at jeg endelig fikk kjøpt det nye albumet.
Jeg elsker Foo Fighters. Hvis jeg måtte velge et band som jeg skulle høre på resten av livet så hadde det blitt foo fighters. Eller kent. Eller The Last Shadow Puppets. Valget hadde vært vanskelig, men Foo Fighters hadde i hvertfall vært en av kandidatene. Heldig for meg at det er et valg jeg slipper å ta. UANSETT. Jeg har aldri hørt en låt av Stereophonics, men herregud, jeg får frysninger. Jeg får ikke puste, og jeg kjenner at tårene ikke er langt unna. Hva annet kan vi ha med å gjøre enn en covring av best of you?
Egentlig så liker jeg ikke når folk sier ting som “jeg er født i feil land” eller “Jeg hører ikke hjemme her”. Jeg synes det høres så idiotisk ut. Like idiotisk som de som sier “jeg er født i feil århundre” eller “jeg savner 1700-tallet” osv. Så slår det meg at selv om jeg ikke skriver det eller sier det høyt, så tenker jeg det hver gang jeg leser en svensk blogg, ser en svensk film eller hører på svensk musikk. Det gjør det ikke bedre at svenske menn er verdens mest sjarmerende når de snakker så fint, og at hver gang en artist gir ut noe, så er det helt fantastisk. Jeg er litt treig. Jeg hørte på Veronica Maggio for første gang i går. Jeg hører hverken på radio eller ser på The Voice, så jeg hadde aldri hørt Måndagsbårn før. Nå er jeg forelsket.
Og 17 år!
Jeg vet at sannsynligheten for å bli født i Norge er like stor som i vinne i lotto, og at jeg bør være glad for at jeg er født her og ikke en annen plass, men herregud, HVORFOR ER JEG IKKE SVENSK?
Hvis du har spotify, og du nettopp tenkte “damn, Ida kan jammen meg sette sammen en spilleliste”, så finner du den 
Hva skal man si? Annet enn “TAKK OG PRIS” og selvfølgelig “HALLELUJAH”.