The Last of Days.

mai 28, 2008

Jeg føler meg ikke spesielt heldig akkurat nå. Det viser seg nemlig at jeg får ferie fra jobben uke 25, 32 og 33, i stedet for i uke 30 som jeg ba om. Det blir derfor ingen kent på meg i sommer, ei heller Trondheim eller Piteå. Derimot er det nå snakk om, for å få komme meg litt bort, at jeg drar med mamma til Tromsø i 4 dager i uke 32. Fortsatt ikke min store drøm, men så får jeg litt fri fra Bodø i det minste. Og det er jo ca et år til jeg ferien til Kreta, som mormor og morfar spandere, blir å skje, så jeg får vel holde ut til da. Men åh, jeg hadde så lyst til å se Kent i sommer. Det suger jo litt at alle planene mine går i vasken. Vel, jeg måtte å ha jobb, og dette er visst the price to pay. Ja ja.

I morgen skal klassen på tur. Vi skal altså gå opp på steigtind, som er sånn 700 meter over bakken. Selve ruta oppover er på 6 km, og jeg gleder meg lite. Heldigvis fikk jeg(mamma) i dag fiksa (med dobbelsidig tape) det gamle koss-headsettet. Det med bra lyd. Så jeg skal gå på fjellet å høre på A Fine Frenzy og kose meg. Spise sjokolade, og drikke pepsi max. Det kan bli riktig så fint, spesielt hvis folk ikke peller så mye.

I dag var jeg på jobb. Begynner virkelig å få “dreisen” på dette med å sitte i kassa. Har lært meg noen plu-koder, og det begynner å bli ganske gøy nå som det ikke er så mye stress lenger. Vel, så gøy at jeg krever penger for det altså, det er ikke noe jeg ville gjort gratis.

Jeg har også akkurat sett ferdig sesong 4 og 5 av America’s Next Top Model. Sesong 4 endte ok. Jeg ville helst sett enten Brittany eller Kahlen vinne, men Naima var en fantastisk vinner hun også, så no hard feelings there. Sesong 5 der i mot. Jeg har hørt rykter om at grunnen til at Nicole vant var fordi Tyra ikke ville la en svart vinne for 3. året på rad slik at folk skulle tro at dette var en konkurranse for svarte. Dette er også den eneste forklaringen til hvorfor Nicole vant over Nik. Nicole tok ikke et breathtaking bilde gjennom hele sesongen. Nik derimot briljerte på alle fotoshootene, og hennes runway-walk er en av de beste i antms historie. Jeg elsker at hun kaster på hodet, og de snakker jo om at jentene skal ha en personal walk. Nicole sin er idientisk med alle andres, mens Nik hadde det de var ute etter, en som folk la merke til. Jeg skjønner meg virkelig ikke på Tyra.

I dag fikk jeg forresten gledelige nyheter når jeg slo på tven. Tv3 skal begynne å vise Top Model Canada nå. Med Mr. Jay som programleder. NO MORE TYRA <3 (selv om hun sikkert kommer innom for å gi jentene tips -,-)

Hurra! Jeg gleder meg!

Jeg tenkte jeg skulle oppdatere litt rundt min søte pusikatt som lyder navnet “den med det rare hodet” eller “Den med øyan”. Den har fortsatt stort hode og liten kropp, men øynene har vokst til og ser ikke skeiv ut lenger. Den har også noe problemer med bakføttene, og klumser derfor en del når den går. Vi har lenge lurt på om den var blind. Det har vi slått fra oss. Nå tror vi den har dårlig eller ingen hørsel og luktesans.  Denne katta er altså den søteste kattungen jeg har sett noensinne, men den ser ikke ut til å vokse. Derfor laga jeg og mamma kattematgrøt til den i går. Det vi gjorde var å sette tørrfor i en skål med vann, når det så var blitt vått mosa vi det med en gaffel, blanda det med litt mer vann og kattemelk. Vi satt katta foran skåla, og jeg har aldri sett en katt spise så mye og så fort på en gang. Den jafsa i seg store biter, og når den var ferdig var den lysebrun rundt munnen, på labbene og bak det ene øret (utrolig nok). Det samme har vi gjort i dag og, og jeg bestemte meg for å knipse et bilde mens den sto og var søt. Elendig kvalitet, men det er absolutt ikke det som er viktig:

Heia.

Helga har vært chill ass. Var alene hjemme Fredag og Lørdag kveld. Det var ganske digg egentlig. Fredag chilla jeg bare. Kom hjem fra skola, rydda, vaska og fiksa huset. Dette resulterte i en viss sum penger som ble overrakt. Ellers gikk jeg ekstra lang tur til butikken. Ganske enkelt fordi det var så utrolig fint ute. Jeg elsker våren. Så, på kvelden spilte jeg sims 2, drakk pepsi max og ja, kosa meg.

Lørdagen var det shoppingtur til byen sammen med mamma. Lureste jeg har gjort på lenge. Mamma mente jeg trengte noe nytt til jobbintervjuet. Kan jo ikke komme i slitte klær, så hun kjøpte meg en bluse. Vel, hun kaller det en bluse, jeg velger å kalle det en topp. Jeg er tross alt bare 18 år. Jeg fikk også ny bukse, og senere når vi fant converse-sko på salg fikk jeg endelig et par med sjokkrosa converse. Bra deal. Så dro vi på Kafé før det bar til plantasjen. Fet plass, mange planter. Vi kjøpte en godluktende plante. Den var fin. Så, etter 4 timer med intensiv shopping dro jeg hjem, gikk enda en ekstra lang tur (først til byen for å slå følge med mamma som skulle på bryggerikaia, før jeg spankulerte opp til stormyra og så hjem). Kvelden ble tilbragt med Sims 2 (again), Garden State, og selvfølgelig The Shins. Måtte høre New Slang på Repeat et par ganger etter å ha sett den filmen. Fin film, fin sang, fin mann.

Senere på natten ringte Morten. Fin 50-minutters lang samtale som ble omtalt av han som “den morsomste telefonsamtalen noensinne”. Jeg må nok si meg ganske enig med det, faktisk. Vi diskuterte et menneske/Feitsy Tiger på nettby, selvfølgelig ble Tor And nevnt, kent, Lily Allen, MAdonna,og ja, musikk generelt, ANTM og pell. Bra samtale. Lo godt ja. Spesielt av tigeren med de fantastiske skrivefeilene.

Dagen i dag ble jeg brutalt vekt allerede klokken halv to. Skulle i familiebursdag klokken to. Ok bursdag. En smule tørr, men er det ikke alltid det når familie møtes for å diskutere politikk og ferie? Dro så hjem for å se glimt spille fotballkamp. Tipper de var, og tipper kampen var fet.
Jeg har forresten også brukt helga på å høre på Band of Horses. Fantastisk band. Sjekk ut!

Skal avslutte med et gullkorn fra barnemunn(Morten):

“Jeg har sånn skikkelig sommerfølelse! Sola skinner og det er oppimot -15 grader her for tida”

Det er helg. Vel, etter en halv time med lunsj og en skoletime med naturfag er det helg, og det passer meg fint. Pappa skal reise bort på en blåtur med jobben (Tipper det blir harry), og mamma har tenkt seg på soaré(ikke tro jeg vet hva det betyr) med klubben sin i kveld og ut å ta seg “et” glass rødvin i morgen kveld. Når jeg kommer hjem i dag skal jeg rydde og vaske, as always før jeg kan ta meg velfortjent helg.

Mandag skal jeg på jobbintervju. Ja, du leste riktig. Jeg ble oppringt fra Mega i går. Herregud, jobbintervju! Det blir interesant. Lurer forresten på om jeg får reise bort i sommer da. For han mente på at et av kriteriene for å få jobben var at jeg ikke hadde store sommerplaner. Sommerferien jeg har planlagt (arvika) Blir på under en uke, så er jo mulig jeg får reise i en uke om jeg skulle få jobben. Krysser fingrene på det altså.

I går oppdaga jeg en sang av Kent som jeg aldri hadde hørt før. Grunnen til dette var at det var en B-Side på den nye singelen, Generation Ex. Sangen heter Det kanske kommer en Förändring, og jeg vil oppfordre alle kent-fans der ute til å sjekke den ut. Den ligger på youtube f.eks. Den er forresten en av mine nye favorittsanger av Kent. Hørt på repeat siden i går kveld, kun avbrutt av min andre favorittsang: Plac Zamkowy October 2nd 1944 av Superfamily.

Spillegalskap

april 6, 2008

Jeg skremmer meg selv når jeg spiller Zelda. All den aggresjonen jeg får ut når jeg spiller må jo komme fra en plass, og jeg fatter det ikke. Jeg er jo ikke en spessielt sint person, faktisk tvert imot, men når jeg spiller Zelda er det som om jeg kjemper for livet, og hver gang jeg “dør” blir jeg irritert og sur. Aller helst vil jeg ta laptopen i hendene og dryle den ut av vinduet så alt går i tusen knas. Jeg går fra å være lykkelig over å ri  på Epona, besøke Lon Lon Ranch(som er så koselig at jeg kunne spilt Zelda kun for å dra på Lon Lon Ranch å høre Epona’s Song), til å bli dritsur fordi den stygge dragen tok livet av meg, til tross for at jeg hadde en fe! Det samme skjer for så vidt hver gang jeg treffer på ugla, eller når feen min(navi) stopper meg for å fortelle meg noe helt innlysende. “Åh see! Den veggen der har sprekker. Jeg lurer på om vi kan bruke noe til å sprenge den opp”. Irriterende. Gruusomt irriterende. Voksne Link er forresten kjekk. Veldig kjekk.

I dag feira vi at mormor og morfar har vært gift i 45 år. Feiringa ble holdt hos oss, nettopp fordi vi har Canal+ Sport og derfor kan se alle glimtkampene på tv. Siden mamma, pappa og Kathrine var borte var det jeg som måtte ordne opp. Hvilket betyr at jeg i helga har rydda, og vaska, og støvsuga. Jeg hater at folk skitner til med en gang jeg har rydda. Sånn som når jeg våkna i dag, og så at skjærfjøla var smulete, og komfyren var brukt slik at matrester hadde havnet på den. Da måtte jeg fram med tua for å vaske opp. Irriterende. Etter endt familiefeiring måtte jeg vaske hos morfar også, du gitt. Så jeg fikk luska meg over, rydda og vaska, før jeg dro hjem for å spille mer Zelda, og her sitter jeg.

Bodø Glimt tapte 3-1 mot Lyn, jeg er trøtt sliten og har vondt i ryggen. Irriterende dag.
Selv om det at Snorre var på besøk gjorde det litt koseligere. Han er kommet i en sånn fin alder for småbarn. Han er 10 måneder og er over den alderen hvor han trenger hjelp til alt mulig. Han kan sitte å leke, krype rundt, og reise seg om han holder seg fast til noe, og trenger derfor ikke konstant vakt. Pluss at han ler mye mer og leker osv.

Jeg lurer på hva som feiler katta. Det er selvfølgelig Tsuki jeg snakker om. Hun kan virkelig ikke ligge i ro. Hvis hun kommer inn på rommet, og jeg begynner å kose med henne blir hun så fornøyd og glad at hun ikke kan ligge i ro. Noe som resulterer i at hun er i konstant bevegelse, sikler rundt og klorer. Utrolig irriterende. Det er faktisk så ille at jeg vanligvis ikke orker å kose med henne. Bra å ha en sånn katt da.

Man Hands

mars 22, 2008

Jeg er svært fornøyd med min oppdagelse av Surf The Channel. De siste dagene har jeg tilbragt foran dataskjermen, flerfoldige episoder av Family Guy, The O.C, Life As We Know It, Laguna Beach og American Dad er sett, og det er jeg, som sagt, fornøyd med.

I går (Torsdag) kom Morten til Bodø. Tradisjon tro ble det kaffetur til sleven, før turen bar til Lena hvor vi skulle se saw II. Ting gikk ikke helt etter planen når vi først så en episode av Seinfeld, jeg elsker dama med man hands. og senere så 50 minutter inn i Saw før vi gikk lei, og heller snakka og chilla. Så spilla vi Munchkin, dro en tur til shell før jeg dro hjem.

I dag feira jeg bursdag. Koselig med bare meg, Christine, Lena, Morten, Maren og Ruben. Det ble selvfølgelig spilling. Først Pop/Rock-Geni, hvor jeg og Maren vant, etterfulgt av kortskalle, hvor jeg vant. Eid.

Jeg elsker det når et band eller en artist lager en så perfekt sang at jeg, i deler av den, må stoppe med det jeg gjør, bare for å nyte ordene og melodien sammen. Det finnes veldig mange slike sanger, og det er som regel kun deler av denne sangen, setninger, som gjør dette med meg, men å spole fram til denne delen kommer ikke på tale, for selv om sangen er på 10 minutter, og den fine delen kommer 7 minutter inn, må jeg vente. Delen blir ikke like fin om jeg ikke hører alt sammen.

Den siste sangen jeg har oppdaget som har denne effekten på meg er DumDum Boys - En Vill En, og følelsen jeg hadde når jeg gikk ute i dag, mens månen lyste mot meg, og Prepple sang “en helt ny feeling for meg“. Akkurat i de sekundene kunne ikke livet bli bedre. Og det er denne følelsen som gjør at jeg elsker musikk så mye som jeg gjør. Det faktum at noe så enkelt som å slenge en setning med en melodi gjør at jeg får frysninger.

En annen sang er oprofessionell av Kent. Sangen varer i nærmere fem minutter, og er ikke spessielt oustanding. Men så, etter to minutter og 38 sekunder syngr Jocke “vi är på väg til Isola” og det er like nydelig hver gang. Mens vi er inne på Kent vil jeg også nevne Noll. En fantastisk sang som bare blir enda mer fantastisk når Jocke bryter ut i “Om jag förlorar dig, så förlorar jag synen. Om jag förlorar dig, så har jag ingenting kvar, förlåt mig, men du är alt jag har” (beklager dårlig svensk her, men jeg pleier som regel å kopiere teksten fra Kent.nu, noe jeg ikke orka å gjøre nå). Poenget er at når han kommer til den delen får jeg frysninger, og hva en jeg måtte gjøre da, om det er å skrive, snakke, lese, så må jeg slutte bare for å konsentrere meg fullt og helt om akkurat det.

I dag var jeg sammen med Christine. Vi skulle møtes sju, så jeg dro til byen i sjutida. Når jeg så kom dit, rundt kvart over sju, hadde jeg fått melding fra Christine om at hun kom til å bli litt sein. Ikke noe problem, tenkte jeg, jeg kunne jo bare se litt på bøker og musikk mens jeg venta. Vel, når jeg kom nedover fikk jeg raskt melding fra Christine igjen. Batteriet på bilen hadde gått, og de måtte få strøm fra noen. Derfor, klokka ti på åtte kom hun og møtte meg, og vi dro ned til Min plass. Der slappa vi av, snakka og spiste pommes frites og drakk Cola (light) Blærgh.  Vel, så dro vi på taket og spiste taket-is(med kokos) NAM! Og prøvde å finne ut hvilke nordmenn som var kjekk.  Vi kom vel i grunn fram til at den eneste vi var enige om var kjekkas er han som spiller Helge i mannen som elsket yngve. Jeg kom selvfølgelig med mange forslag. Han som spiller Jarle, Kristoffer Joner, Aksel Hennie, men Christine var rett og slett ikke enig med meg. Menmen, ikke alle kan vel ha like bra smak i mannfolk som meg.

Jeg er sliten. I dag har jeg vandret rundt i byen sammen med Maren. Jeg kjøpte One Tree Hill sesong 3 og Trivial Pursuit DVD til 150 kr. Ja, du leste riktig! Det var salg på Ark, og når jeg var der hadde de en igjen. Tipper jeg var rask opp med pengeboka! Jeg aner ikke hva det går ut på, annet enn at det skal stilles spørsmål, som i tidligere utgaver. Folka på bildet ler så jeg regner med det er morsomt også! Får prøve det ut når det skal gathres, neste gang.

Siden jeg har brukt penger, så skjønner du kanskje at jeg ikke gadd å spare alle pengene mine. Jeg lagde nemlig en plan. Jeg skal spare 1000 kr og bruke de resterende 700. Det klarer jeg nok fint.

Nå har jeg Pepsi Max, 21 usette (i den grad at jeg ikke har sett de på over 6 måneder) episoder av One Tree Hill, og 45 minutter til Norges Herligste begynner.

Barne TV

mars 6, 2008

Jeg pleide å lage spillelister med alle favorittsangene mine før. Jeg lagde ny omtrent en gang i måneden, og alle sangene jeg hadde med var sanger jeg likte ekstra godt den måneden. Hvorfor slutta jeg med det? Probably fordi pcen ble sendt til reparasjon, og når den var tilbake var all musikken slettet. Nå lurer jeg uansett på om jeg skal lage en ny, så slipper jeg å søke på en enkel sang for hver gang det er en jeg har ekstra lyst til å høre på.

I dag våkna jeg til en stor overraskelse. Jeg våknet av at jeg fikk melding, men dette var ikke det overraskende. Det overraskende var hvem det var fra, og hva som sto i meldingen. Den var fra Ruben og lød slik: “Ka du sa i dag? Æ synes det e lenge sia man har hengt=P”. Jeg kan vel trygt si at jeg mistet munn og mæle. Ikke fordi vi hater hverandre, men heller fordi vi aldri treffes lenger, med mindre det er for 2 sekunder om vi skulle treffe på hverandre tilfeldigvis. Vel, når jeg var kommet over sjokket fikk vi avtalt at vi skulle møtes i byen klokka 3. Hvilket vi også gjorde. Mens jeg var der fikk jeg forresten også kjøpt meg sesong 2 av One Tree Hill. Etter en svært unødvendig gåtur rundt på koch dro vi til Min plass, hvor vi hadde en timelang diskusjon om hvor mye barne tv har forandret seg siden vi så på det. Gudene må vite hvorfor NRK har bestemt seg for å droppe alle de gode gamle programmene, med nye elendige drittprogrammer.

Jeg regner med at de fleste husker Lokomotivet Thomas, Postmann Pat, Brannmann Sam, Albert Åberg og Mummitrollet, men er det noen som husker Mumfie, Franklin og Flukta frå dyreskogen? Personlig husker jeg Mumfie og Flukta Frå Dyreskogen. For noen serier. Hvorfor får ikke barn i dag gleden av dette? Derfor skal jeg, om jeg noen gang får barn, kjøpe alle de bra barne tv-seriene, og la den se på de istedetfor Barnas supershow (som da er noe av det dårligste jeg noen sinne har sett)

Da var jeg blitt 18 år, og det føles ganske bra. Dagen i dag blir rolig, tror jeg. Skal møte Christine, dra på kafé, og bare kose meg. Passer spessielt bra siden døgnrytmen min enda er på bånn. Er så ufattelig trett og sliten, vil sove, men må holde meg på skolen til mørket faller på.

Jeg har forresten fått to bursdagsgaver til nuh: Festivalpass til parken(Ida skal se Kaizers Orchestra!) og 500 kroner fra bestemor og bestefar. På Søndag blir det familiemiddag med slekta så regner med resten av familiegavene kommer da. Ellers har jeg lurt på om jeg skal feire den, men siden jeg ikke orker noe stort, regner jeg med det blir chilling med venner, og en bra film, eller et morsomt spill. Ikke noe full fest, med andre ord.

In other news: Jeg er nesten ferdig med Kompani Orheim. Har bare litt over 100 sider igjen. Det er en nydelig bok, forresten. Det er første gang på lenge at jeg har lest ei bok som har vært så bra, og som jeg har likt så godt. Jeg leser hundrevis av sider, til tross for at jeg er trøtt, kun for å se hvordan det ender.

Nå hører jeg på Raymond & Maria. Et svenskt band Maren foreslo for meg. Behagelig vokal. Takk til maren for det!