Like før parkenfestivalen klarte jeg å få døgnrytmen min sånn høvelig normal, men å komme hjem klokken 5 på morgenen for så å våkne igjen klokken 7 på kvelden ødela alt igjen. I dag for eksempel, våknet jeg klokken kvart på sju og kommer derfor ikke til å bli trøtt på en stund. Jeg elsker denne døgnrytmen, men noen negative ting kommer selvfølgelig også med når man sitter oppe sånn her:
1. Alle andre sover, og uansett hvor kjedelig du har det, så er det ingen der for å holde deg med selskap. Ingen poster ting på facebook, ingen skriver til deg på nettby og ingen oppdaterer bloggene sine.
2. Natterstid er sjekketid for alle 40-årige menn med nettby. Hver gang jeg oppdaterer siden har jeg fått et nytt brev med tittelen “hei”. Jeg åpner brevet og der står det… “Hei”.
3. Tiden går så sinnsykt fort. Du vet når man plutselig har hele natten foran seg. “nå skal jeg faen meg være så utrolig effektiv. Begynne å rydde litt osv.” Plutselig er klokken blitt 7, og det er på tide å legge seg.
På en annen side fikk jeg spilt litt sims 2. Han irriterende gamlingen ble nesten 80 dager gammel. Alle ungene vokste opp og er nå på universitetet, og foreldrene har endelig blitt gamle. Livet er så herlig når det eneste man kan fortelle om i bloggen sin er oppdateringer fra sims 2-verdenen.
Nå er det snart morgen. Natt for meg, med andre ord! Natta!
Jeg vet ikke hva andre folk gjør når de sitter på skolen. Jeg pugger geografi:
Dette er på ingen måte et rent skryteinnlegg, men en liten utfordring til alle som kikker innom bloggen min. Hvis du har noen minutter til overs, og lurer fælt på hvor Togo ligger, så kan du jo stikke inn her og sjekke ut ferdighetene dine. Hvis du blir avhengig som meg og vil prøve deg på noe vanskeligere, nemlig Afrikas og Asias hovedsteder.
Advarsel: Du blir LETT avhengig, og da har du det gående. Selv sitter jeg med hjertet i halsen hver gang jeg nærmer meg full pott!
Skoledagen i dag har vært tørr. I går knakk jeg en av linsene mine, så i dag måtte jeg klare meg uten syn. Det resulterte i at jeg måtte ha hjelp fra læreren til å lese på tavla. Følte meg som den spesialeleven med ekstratimer og høytlesning. Slett ikke verst. Etter skolen tok jeg en tur på City Nord med Lena og Elsa. Vi spiste softis og så på sminke, før vi dro hjem.
I dag har jeg intenting å si, så nå skal jeg spille litt mer Final Fantasy X og sikle litt!
Jeg vet ikke hvor forelsket man kan bli i et spill og en spillkarakter, men når det kommer til Final Fantasy X så grenser jeg snart til det fanatiske. Min første Final Fantasyopplevelse var i 2004, da jeg besøkte besteforeldrene mine i Stavanger. En gang jeg skulle overnatte hos søskenbarnet mitt satt jeg oppe hele natten og så på henne spille nettopp dette spillet. Vanligvis hater jeg å se på andre som spiller, da jeg alltid vil spille selv, men karakterene, hendelsene, historien, ja ALT var så spesielt, fint og interessant at jeg ikke fikk øynene vekk.
Det tok meg 2 år før jeg selv skulle få prøve spillet. Kathrine skaffet seg det når hun fikk seg Playstation 2, og jeg tenkte at et spill som var så fantastisk å se på måtte være fantastisk å spille. Det var bedre. Jeg har aldri fått rundet spillet. Første gangen jeg prøvde ble jeg stående fast midt i og ga til slutt opp. Senere glemte jeg det litt av. Den andre gangen kom jeg ikke dit engang, men siden playstation er Kathrines og hun hadde dilla på Kingdom Hearts på den tida ble detminimalt med spilletid på meg, og jeg fant meg en ny hobby.
Nå har jeg derimot begynt igjen, og jeg klarer nesten ikke å løsrive meg fra tv-skjermen, for det er alltid noe som dukker opp og tar all oppmerksomheten min. Final Fantasy X er definitivt det mest velgjorte spillet jeg har spilt. BARE SE PÅ INTROEN FOLKENS:
De to siste dagene har vært en eneste lang vandring nedover memory lane. Det begynte med når jeg for to dager siden fant det helt STRÅLENDE spillet Midtown Madness 2. Spillet kjøpte jeg i Narvik for gudene vet hvor mange år siden, og jeg husker at jeg pleide å spille det når jeg bodde på Hunstad hvilket betyr en gang før 2000. Elendig grafikk til tross, minnene strømmer på i det jeg cruiser nedover Golden Gate Bridge og uskyldige forbipasserende skriker og hyler i det de ser bilen min, ennå jeg kjører i noe jeg vil tro er 30 km/t. Ikke det mest gjennomførte spillet i verden på noen måte, men herregud så høyt jeg elsker det.
Minnene fortsatte å strømme på i det jeg fikk ordnet meg konto på Spotify i går. Jeg gikk ikke fullt så mange år tilbake, faktisk bare 3. Året er altså 2006. Det er sommer og jeg og Christine så alt for mye på One Tree Hill, mens vi hørte ALT for mye på Jack’s Mannequin. Og det var akkurat de jeg hørte på i går. Når sangene The Mixed Tape, La La Lie og Dark Blue kunne jeg sverge på at sola kikket fram og hele sommeren kom tilbake til meg!
Også nå, når jeg satte meg ned for å spille Need For Speed: Underground 2. Dette spillet ER ungdomstiden min! Jeg praktisk talt bodde på rommet til broren min mens han var på jobb for å spille dette spillet. Nå har jeg skaffet meg det til PC. Det er ikke på langt nær så digg som på x-box, men jeg har ingen x-box og må nøye meg med dataen. Hvordan kan man IKKE bli i godt humør av Snoop Doggs versjon av Riders on the storm?
Det er ingen hemmelighet at brettspill er noe av det morsomste som finnes, og årets ønskeliste består av en god del brettspill:
1. Terapi
Fra Esken:
“Hvor godt kjenner du vennene dine? Hvor godt kjenner du deg selv? Spillet Terapi er et utmerket utgangspunkt for en morsom og overraskende spillekveld med venner. Spørsmålene og oppgavene bringer frem interessante, spennende og noen ganger forbløffende fakta både om deg selv og andre! I spillet Terapi reiser du gjennom de seks stadiene i livet, og besvarer spørsmål om hverdagsliv og ting som du kanskje ikke engang har tenkt på. Vinner gjør den som først klarer å fullføre sitt hjernepuslespill med biter fra de seks livsstadiene.”
“Bet Your Brain® er utviklet til alle som elsker spørre- og oppgavespill, men spesielt til dem som tidligere har syntes disse spillene har vært kjedelige eller for vanskelige. Det er lagt vekt på at alle skal få en super spillopplevelse når man samles rundt Bet Your Brain®. Spillet er testet i fokusgrupper, hos diverse skeptikere og helt alminnelige
spillelskere. Resultatet viste at alle ble revet med av den høye underholdingsverdien spillet ga. Selv skeptikerne var gledelig overrasket over hvor morsomt det var å sette seg ned med Bet Your Brain®.”
3. Trivial Pursuit Digital Choice
Jeg elsker TP, og er selv i besittelse av DVD-versjonen. Nå er det kommet en ny versjon, og på brettspill.no står dette om den:
“En ny utgave av Trivial Pursuit der kortene er byttet ut med en elektronisk enhet som man leser opp spørsmålene fra. Enheten inneholder 600 generelle spørsmål, og man kan gratis laste ned ytterligere 36 kategorier (1800 spørsmål) fra spillets nettsted. Det er mer enn 120 kategorier å velge mellom, med 50 spørsmål i hver kategori.
Eksempel på kategorier: “Krig”, “Barnebøker”, “Britisk humor”, “Ringenes herre”, “Musikaler”, “Dinosaurer og steinalder”, “Konger og dronninger”, “Mat og drikke” osv.”
4. Quizikon
Fra brettpill.no:
“Spillerne skal svare på billedgåter og opparbeide seg sjetonger. Alle får muligheten til å svare på de oppgavene som kommer, og for hver runde øker gevinstmulighetene.”
Det er nok med 4 spill for nå. Ha en fin dag. Jeg skal på jobb fr 16.00 til 22.00. Det ser jeg fram til. Spesielt siden jeg føler en influensa komme over meg!
Jeg tok en Lena for å finne ut hva min reise-IQ ligger på. Jeg tok denne testen for 100 år siden, og jeg husker ikke hva jeg fikk da. Denne gangen fullførte jeg med forrykende:
Jeg skremmer meg selv når jeg spiller Zelda. All den aggresjonen jeg får ut når jeg spiller må jo komme fra en plass, og jeg fatter det ikke. Jeg er jo ikke en spessielt sint person, faktisk tvert imot, men når jeg spiller Zelda er det som om jeg kjemper for livet, og hver gang jeg “dør” blir jeg irritert og sur. Aller helst vil jeg ta laptopen i hendene og dryle den ut av vinduet så alt går i tusen knas. Jeg går fra å være lykkelig over å ri på Epona, besøke Lon Lon Ranch(som er så koselig at jeg kunne spilt Zelda kun for å dra på Lon Lon Ranch å høre Epona’s Song), til å bli dritsur fordi den stygge dragen tok livet av meg, til tross for at jeg hadde en fe! Det samme skjer for så vidt hver gang jeg treffer på ugla, eller når feen min(navi) stopper meg for å fortelle meg noe helt innlysende. “Åh see! Den veggen der har sprekker. Jeg lurer på om vi kan bruke noe til å sprenge den opp”. Irriterende. Gruusomt irriterende. Voksne Link er forresten kjekk. Veldig kjekk.
I dag feira vi at mormor og morfar har vært gift i 45 år. Feiringa ble holdt hos oss, nettopp fordi vi har Canal+ Sport og derfor kan se alle glimtkampene på tv. Siden mamma, pappa og Kathrine var borte var det jeg som måtte ordne opp. Hvilket betyr at jeg i helga har rydda, og vaska, og støvsuga. Jeg hater at folk skitner til med en gang jeg har rydda. Sånn som når jeg våkna i dag, og så at skjærfjøla var smulete, og komfyren var brukt slik at matrester hadde havnet på den. Da måtte jeg fram med tua for å vaske opp. Irriterende. Etter endt familiefeiring måtte jeg vaske hos morfar også, du gitt. Så jeg fikk luska meg over, rydda og vaska, før jeg dro hjem for å spille mer Zelda, og her sitter jeg.
Bodø Glimt tapte 3-1 mot Lyn, jeg er trøtt sliten og har vondt i ryggen. Irriterende dag.
Selv om det at Snorre var på besøk gjorde det litt koseligere. Han er kommet i en sånn fin alder for småbarn. Han er 10 måneder og er over den alderen hvor han trenger hjelp til alt mulig. Han kan sitte å leke, krype rundt, og reise seg om han holder seg fast til noe, og trenger derfor ikke konstant vakt. Pluss at han ler mye mer og leker osv.
Jeg lurer på hva som feiler katta. Det er selvfølgelig Tsuki jeg snakker om. Hun kan virkelig ikke ligge i ro. Hvis hun kommer inn på rommet, og jeg begynner å kose med henne blir hun så fornøyd og glad at hun ikke kan ligge i ro. Noe som resulterer i at hun er i konstant bevegelse, sikler rundt og klorer. Utrolig irriterende. Det er faktisk så ille at jeg vanligvis ikke orker å kose med henne. Bra å ha en sånn katt da.
Jeg er sliten. I dag har jeg vandret rundt i byen sammen med Maren. Jeg kjøpte One Tree Hill sesong 3 og Trivial Pursuit DVD til 150 kr. Ja, du leste riktig! Det var salg på Ark, og når jeg var der hadde de en igjen. Tipper jeg var rask opp med pengeboka! Jeg aner ikke hva det går ut på, annet enn at det skal stilles spørsmål, som i tidligere utgaver. Folka på bildet ler så jeg regner med det er morsomt også! Får prøve det ut når det skal gathres, neste gang.
Siden jeg har brukt penger, så skjønner du kanskje at jeg ikke gadd å spare alle pengene mine. Jeg lagde nemlig en plan. Jeg skal spare 1000 kr og bruke de resterende 700. Det klarer jeg nok fint.
Nå har jeg Pepsi Max, 21 usette (i den grad at jeg ikke har sett de på over 6 måneder) episoder av One Tree Hill, og 45 minutter til Norges Herligste begynner.
