Bare en måned igjen!

Inspirert av to meldinger fra to venner av meg på høgskole og universitet skal jeg nå klage på videregående skole, og den siste måneden av skoleåret. Skriftlig eksamen er i månedskiftet mai/juni og de første muntligeksamene starter i begynnelsen av Juni, Jeg har hatt min eksamen, og nye regler sier at jeg dermed ikke kan komme opp i muntlig i det hele tatt. Så hva faen gjør jeg ennå på skolen?

Jo, nå skal du høre. Grunnet noen stygge teitinger av typen dritfolk som hvert år går ut i avisene og klager på at de får så mye fri i Juni, må elevene sitte på skolen. Dette har lærerene løst ved ikke å sette standpunkt før helt på slutten av året, mot at de tidligere år satte den rundt denne tiden. Vi kan derfor ikke skulke, og dukker vi opp på skolen ender vi opp med spilling. Misforstå meg rett, jeg elsker gruble og andre spill, men jeg foretrekker muligheten til å ligge hjemme i sengen og sove i stedet for å stå opp og dra til skolen for å spille det. Jeg kan godt spille det med venner (hvilket minner meg på at vi ikke har spilt gruble på over 6 måneder, Lena), men på skolen? Nei takk.

Jeg ønsker ikke annet enn at dustete elever skal HOLDE KJEFT og slutte å klage, for vi mister ikke noe skole. Poenget er at vi er ferdig med pensum. Lærerene har ikke mer å lære oss! Face it! Noen fridager skader ikke karakterene dine. Ta deg en bolle og legg deg din satans unge. Jeg vil ha fri og du har ødelagt alt for meg.

Ok, en smule sint og ikke beregnet på små barn (og folk som klager til avisene). Jeg skylder på hodepine og andre symptomer til forkjølelse/influensa. Unnskyld meg, for nå skal jeg endelig komme meg på butikken og kjøpe max!

Litt politikk

Jeg tok en politisk test, og utslaget ble noe annet enn forventet. Jeg trodde jeg skulle havne sammen med Morten på venstresiden, men det gjorde jeg altså ikke. Når jeg ser beskrivelsen, så kjenner jeg meg jo en del igjen, men siden denne var så kort, vil jeg fortsatt tro at jeg ville havnet mer til venstre om det skulle ha vært flere spørsmål om litt andre ting.

Your PERSONAL issues Score is 70%.
Your ECONOMIC issues Score is 60%.

According to your answers, the political group that agrees with you most is…

CENTRISTS espouse a “middle ground” regarding government control of the economy and personal behavior. Depending on the issue, they sometimes favor government intervention and sometimes support individual freedom of choice.

Centrists pride themselves on keeping an open mind,

tend to oppose “political extremes,” and emphasize what

they describe as “practical” solutions to problems.

Ta testen her!

Mobilhelvete

Jeg hater mobilen min. Rettelse: Jeg hater mobiler. Jeg har hatt ganske mange mobiler gjennom alle år, og jeg har ennå til overs å finne en som ikke har et eller annet for seg som ødelegger. Min nåværende mobil, en Sony Ericsson W890i, er en klump med drit. Jeg lover, helt siden jeg fikk den for 3-4 måneder siden har jeg vært plaget av elendig batteritid (må lade den etter to dager) og elendige funksjoner.

I dag tok den derimot kaka. I det jeg hentet mobilden opp av veska så jeg at bakgrunnen min, et bilde av Jessica Stam, var forduftet. “Hva gjør denne stygge lilla animasjonen på Stams plass?” tenkte jeg og åpnet bildemappa for å finne et fint bilde å bruke som bakgrunn. Bare at alle bildene og all musikken hadde forduftet.

Hvor de ble av, og når de forduftet vet jeg ikke. Det eneste jeg vet er at jeg har mistet usb-kabelen for mobilen, at mobilen min er tørr og upersonlig, og at jeg aldri skal ha sony ericsson igjen. Jeg vurderer å finne min kjære Nokia 3210 fra gammelt av, og bruke den framover. SÅ mye bedre enn noe annet også hadde den snake! Jeg savner snake!

Bloggbytte

Jeg liker ikke hvordan bloggen min har utviklet seg. Før skrev jeg i all hovedsak om livet mitt og musikk. Kanskje ikke det mest interessante for andre, men så har jeg aldri skrevet blogg for å bli den neste kjendisbloggeren heller.

De siste månedene har bloggen min lidd under skrivesperre og mangel på motivasjon. Selvfølgelig håper jeg at motivasjonen returnerer i det jeg flytter fra Bodø og til Oslo. I anledning flytting fra hjembyen vurderer jeg også å flytte fra bloggen min.

Jeg har lenge tenkt på å droppe denne bloggen og begynne på nytt på en ny bloggside. Hvis jeg først skal bytte blogg så tenker jeg å begynne å blogge en plass hvor designmulighetene er flere, for wordpress har gjort alt så komplisert. Jeg vil bare bruke mine html-ferdigheter til å lage min egne design, men wordpress stikker kjepper i hjulene for meg, og det liker jeg ikke.

Det som plager meg mest med denne bloggen er at den er så rotete. Jeg liker blogger med et visst tema, men som allikevel inneholder mye annet enn bare det valgte temaet. Min blogg har liksom ikke noe tema. Det er bare en plass jeg putter inn alt jeg ler av og alt jeg tenker. Jeg er bare så lei av å ha en blogg helt uten mål og mening.Nå er det tid for litt god gammeldags forandring.

Nå er det sent og jeg skal sove. Adios!

Norsk suger

Jeg har ennå ikke kommet over at Slumdog Millionaire heter Gutten Som Hadde Svar på Alt på norsk. Når ser jeg at den sannsynligvis veldig koselige filmen, where the wild things are, har fått norsk tittel I huttetuenes land. Bare for at alle titler automatisk suger i det de kommer i kontakt med det norske språk, så trenger man ikke å gi opp helt i titteljakten. Egentlig så synes jeg at filmer bør få ha sin originaltittel uansett hvilket land de kommer fra, uansett om filmen er fra Japan (selv om en undertittel på engelsk kunne være grei, slik at man lett kunne finne filmen man er ute etter), Norge eller Argentina. He’s Just Not That Into You høres liksom så mye bedre ut enn Han er faktisk ikke interessert. Nå håper jeg bare at alle norske oversettere tar en titt innom bloggen min og bestemmer seg for å følge mine regler. Hvis ikke så får jeg bare bli oversetter selv, slik at vi unngår at mr. Big for eksempel krøller det til neste Sex & The City-film også!

Nå folkens, nå skal det powernappes. Fikk fri de to siste timene i dag, så antall timer med søvn steg nettopp med to timer! Ha en fin dag!

Sminke og selvtillit

Det er mulig jeg blir oppfattet som overfladisk og jålete etter dette innlegget, men det er noe jeg kan leve med. Jeg ble nemlig så irritert i dag da jeg kom over en diskusjon på internett. Diskusjonen handlet om jenter og sminke og majoriteten av menneskene i gruppa syntes sminke var teit. TEIT. Og det kom tydelig fram at de fleste mente at sminke ble brukt av jenter som trengte å få opp selvtilliten sin. Jeg er ikke typen som starter eller tar del i slike diskusjoner. Jeg er av typen som leser hva andre mener og som blogger om det senere i ren irritasjon. Denne gang er intet unntak.

For folk som kjenner meg så er det vel ikke å stikke under en stol at jeg bruker store deler av lønna mi på sminke. Hver måned tar jeg meg en tur på vita/cubus/H&M/Lindex på sminkejakt. Ofte har jeg ingen plan for hva jeg trenger, noen ganger trenger jeg ingenting engang. Felles for alle gangene er at jeg alltid kommer tilbake med noe. Enten det er en sminkekost, en ny eyeliner eller et øyenskyggesett. Andre bruker penger på røyk, Carrie Bradshaw bruker penger på sko. Jeg bruker penger på sminke.

Mitt sminkeforbruk har ingenting med selvtilliten min å gjøre. Det at jeg sminker meg er rett og slett et valg jeg tar på morgenen. Jeg kan enten gå til skolen uten sminke og mett etter frokost, eller jeg kan gå til skolen med sminke på meg uten frokost fordi jeg aldri rekker å både spise og sminke meg på morgenen. Heldigvis er det kvalmeste jeg vet mat en halv time etter at jeg står opp, så det valget er enklest i verden. Noen vil sikkert kalle det at jeg føler meg som et dass uten sminke beror på dårlig selvtillit. Jeg sier at det beror på en vanesak. Jeg gikk ikke rundt og følte meg som et dass før jeg begynte å sminke meg. Nå vet jeg derimot at kvisen på haka kan dekkes over med litt concealer, at kinnene kan få en fin rosa glød med litt blusher og at øyenvippene mine kan se mye lengre ut med den rette mascaraen, så hvorfor nøye meg med kviser, fregner og korte øyenvipper?

Litt elendig bilde tatt på verdens mest støvbefengte gulv av den sminken jeg bruker oftest. Det slår meg når jeg ser dette bilder at jeg kanskje har nok øyenskygger selv om jeg aldri vil inrømme det ellers.

I’m a survivor

Hva er greia med at folk i USA alltid skal kalle seg selv en survivor? Jeg har aldri skjønt det, og derfor irritert meg noe grenseløst av det hver gang jeg har kommet over det. Sist ute var Tahlia fra sesong 12 av America’s Next Top Model som kalte seg selv en burned survivor. Hun fikk som barn kokende vann over seg og har gått hele livet med store brannsår over hele kroppen. Gjør dette henne til en survivor?

Hvis jeg skulle kalle meg selv overlevende (ingenting blir like fancy på norsk), så ville jeg i det minste ha ventet til jeg hadde vært i noen form for livsfare. Kanskje hvis jeg hadde blitt påkjørt av en bil i høy fart skulle jeg kunne kalle meg en survivor, men ikke om jeg nesten ble påkjørt av en bil som kjørte i 30 km/t.

Jeg skjønner at Tahlia er merket (bokstavelig talt) for livet, men er ikke noen litt raske med å kalle seg en survivor? Jeg sier ikke at det ikke er synd på jenta, men at hun kanskje skulle kalle seg noe annet framover. Burned experienced, kanskje?

Nei, har du sett. Jeg hadde aldri trodd at Destiny’s Child skulle få prege en av bloggtitlene mine.