Jeg savner pappa. Jeg savner mamma, og akkurat i det bussen i dag passerte butikken med alle pianoene som alltid får meg til å tenke på Lena og at jeg savner gatherings tikket det inn en melding på mobilen min. Lena kommer til byen!! Og jeg skal jobbe! Storartet!
In other news har jeg litt over en times søvn bak meg. Jeg våknet halv ni og ville helst bare dø, men på jobb skulle jeg. Nå er jeg ferdig, venter på at ovnen skal bli varm så jeg kan steke kyllingfilet og hører på Kasabian. Min skralne økonomi har bestemt at det blir Röd den 1. Desember. Til da får jeg nøye meg med spotify, som jeg for øyeblikket ikke får til å fungere.
Jeg er forresten dritsulten. I dag har jeg spist en yoghurt og en appelsin. Jeg skal aldri mer ta “fem minutter til i senga” før jobb! Man får jo ikke tid til noen ting!!
Jeg har forresten forelsket meg! Nei, det er ikke i naboen min, eller i en annen oslomann, men en 10 år eldre KJEKKAS ved navn Jason. Jason Schwartzman, etterkommer av de jævla coppolafolka (er dere klar over hvor mange mennesker i den familien som jobber med film? Til og med de ukjente coppola-folka driver med film! Jeg blir helt sprø!).
SØØØT! Alle må se Bored to Death. Serien er ikke så hysterisk bra at det gjør noe, men han er så søt!!
Glee er en amerikansk tv-serie. Skuespillet er til tider dårlig, men det skjer så utrolig mye bra i den serien, og nå skal jeg skrive litt om hva slags kake man skal gi til en som nettopp mistet begge tomlene sine i en stikksagulykke. Inspirert og illustrert av Glee, selvfølgelig.
Kaken du baker/bestiller bør se slik ut:
Og etterpå kan du le, høyt og lenge, av hvordan tommelløse menn spiser nevnte kake.
Hint: Mischa Barton, Ashton Kutcher.
Om du gjettet på The Beautiful Life: TBL, gratulerer! Om du ikke tror meg kan du lese det her. La oss by til et, ikke pretty-party, men petty-party (haha jeg kom på den helt selv!):
Hvorfor jeg med glede lar serien forsvinne uten klaging? Ingen av guttene er noe fin.
Det eneste jeg kommer til å savne med serien jeg så en episode av, er hun som spiller Marissa. Smellvakker og nydelig aksent:
Jeg elsker prisutdelinger. I hvertfall så lenge de ikke er norske. De fleste norske prisutdelingene suger, og ingenting å skryte av. (hei, æ vant en Spællemann? NEEEH). Derfor er jeg alltid i ekstase når det er prisutdelingstid i USA. I natt er det Emmy awards, og verten er ingen ringere enn Neil Patrick Harris (aka. Barney Stinson i How I met your mother). Dette blir faen så bra!
Hvorfor er det alltid slik at de mest fantastiske mennene i verden er fiktive? Min nye favorittkarakter heter Barney, og er faktisk morsommere enn Chandler. Tro det eller ei. Du tror meg ikke? Se dette:
Jeg er snart ferdig med alle sesongene av friends. Jeg har aldri sett serien fra begynnelse til slutt før, så jeg har egentlig fått et helt annet syn på alle karakterene. Chandler har alltid vært min favoritt, men det slår meg at alle mine favorittscener har Ross i seg, eller har med Ross å gjøre. Bare se:
