Iidaen

Heitfest med Ida Og Morten

iidaen — Sat, 14 Nov 2009 03:45:51 +0000

Og: Pretty Party, heite damer edition.

En natt denne uken ( i går natt) hadde jeg og Morten en liten diskusjon over MSN. Samtalen gikk ut på hvem som er heit her i verden, og disse kom vi fram til:

Morten sier: Stam SKAL være øverst!

Jessica Stam, eller “gjett hvem jeg tror jeg gikk forbi i SoHo” som Morten liker å kalle henne. Faen ta Morten. Jessica Stam er i hvertfall det heiteste kvinnfolket jeg vet om, og min favorittmodell i hele verden. Jeg kunne gitt hva som helst for å være en tredjedel så vakker som henne. True Story.

I rekken av heite britiske jenter med heit aksent troner Rosie Huntington-Whiteley. Jeg tror Morten har vanskelig for å huske navnet hennes, for han kaller henne bare for Heitfrabladet.

Det var usikkert om Angelina skulle få være med først.

Ida: har vi glemt noen viktige nå?
Morten:Angelina? Vet ikke om hun teller lenger?
Ida: Vi har jo megan. Hun får holde for de begge
Morten: Er det kontroversielt å ha begge?
Ida: Hva er vel vi om ikke kontroversielle? ANGELINA ER IN!!!
Morten: HAHAHAH
Ida: jeg elsker at jeg tar dette så sykt høytidelig!!!
Morten:Hun fortjener nesten plass over Megan. Bare fordi hun er en klassiker.

Jeg har egentlig store problemer med frøken Fox her, men hver gang jeg leser et intervju med henne liker jeg henne mer og mer. Og herregud, hun er jo heit som fy. Blir nesten svimmel.

Ida sier: Du vet det er bra når bildet heter Megan Fox Panties

Morten visste ikke hvem Selita Ebanks var, så når jeg sendte han et bilde av han svarte han bare “skjer med heit?” Jeg tok det som et tegn på at Selita fortjente en like stor plass i heitfesten som alle de andre.

Ååh, det skal lønne seg å være halvt svart og halv asiatisk. Chanel Iman her er et resultat av denne herlige blandingen, og hvilken herlighet er hun ikke å se på?

Coco Rocha gir ordet heit en helt ny mening. Litt sånn rar heit, men fortsatt heit heit!

Morten visste ikke hvem Daria Werbowy var heller, og når jeg viste han et bilde av henne svarte han med et “tynn, men heit” dermed var også Daria i listen. Bare greit spør du meg. Hun var tross alt med i mitt aller første pretty party.

Det var det for i dag. Siste kronen på verket er lagt, og barei tilfelle mamma skuller sjekke bloggen min og se en masse lettkledde kvinner: Jeg er ikke lesbisk(eller bifil).

Takk for meg!

Jeg tror nesten jeg må kjøpe det nye albumet til lady Gaga

iidaen — Fri, 13 Nov 2009 15:26:27 +0000

I går snakket jeg med Morten på MSN. Han fortalte meg om den nye videoen til Lady gagas nye singel, og jeg tenkte “åh FINT! Et nytt album!”. Han fortalte at hun ikke var så irriterende og RAR som før. Fortsatt rar, men bra rar. Jeg tenkte “hahahaha AS IF”. Han fortalte at hun bruker masse sko fra Alexander McQueen i videoen, og jeg tenkte “uuuh, intriguing!”

Videoen kan jeg ikke poste, men jeg kan linke til den. Lady Gaga er VAKKER i den, sangen er AWESOME, og jeg tror jeg gleder meg litt til albumet kommer den 23. November.

Hun bør forresten alltid ha langt hår for herregud så pen hun er. Og når hun gråter? HALLO!

Her finner du i hvertfall videoen.

Röd

iidaen — Fri, 13 Nov 2009 14:23:32 +0000

Første dag med Röd: Skuffelse
Andre dag med Röd: Skuffelse.
På den tredje dagen med Röd snakket jeg med Morten. Han ELSKET albumet. “Et av de beste” sa han til og med. Jeg skjønte det ikke i det hele tatt. Jeg ville egentlig ikke si noe som helst om albumet fordi jeg kom til å angre meg den dagen jeg begynte å like det. Jeg må jo like det. Det er jo Kent! Så hadde vi en laaaaang samtale om sangene, overgangene, synthen, tekstene, koret, salmen, alt. Dagen etter skulle jeg ta bussen til jobb, og selvfølgelig skulle jeg høre på Röd.

Jeg vet ikke om det var Morten, eller om det bare måtte skje en gang, men herregud så glad jeg er i albumet nå.
Sanger du må høre på:

Vals För Satan (Din Vän Pessimisten)

Töntarna

Det finns inga ord

Aller helst bør du høre på alle låtene, men jeg vet jo at noen av leserene mine ikke hører på noe av musikken jeg legger ut. Det synes jeg ingenting om, så jeg gir dere tre låter som dere må høre!

En annen ting som kom opp i en av mine og Mortens msn-samtaler er heite damer. Jeg føler at det er på tide med et nytt pretty party snart. Hva med et med heite damer? Ja, det kan jeg like.

Jeg er sosial igjen!

iidaen — Thu, 12 Nov 2009 21:06:00 +0000

Det eneste sosiale samværet jeg har hatt de siste to ukene har vært med kunder og kollegaer. Ingen dritsnakking, ingen hysterisk latter (med unntak av den dagen jeg møtte fyren fra Eskilstuna) og ingen avslapning. Derfor sitter jeg nå hos Gøran med laptopen på fanget og en iste i hånda. I morgen har jeg fri fra jobb, så i kveld skal jeg slappe av og ikke tenke på noen ting. Jeg elsker dette!

Vi har snakket om kalorier, karbohydrater, gass, jobb og den kommende jobbfesten.

Nå ser vi på Days of our lives, og venter på at Gørans mat skal bli ferdig. Dere får kose dere videre. Selv gidder jeg ikke å skrive noe ordentlig før jeg kommer hjem. Jeg har store oppdateringsplaner!

Hvorfor jeg ikke skal stå i kø utenfor en utvalgt H&M den 14. November.

iidaen — Wed, 11 Nov 2009 21:21:17 +0000

Nå er det på’an igjen med H&M, en eller annen stjernedesigner og hundrevis av fashionistas og andre bloggere som slåss om få skoen de hadde sett seg ut i forveien. I tillegg til at jeg jobber den 14. og ikke har mulighet til å stå i kø, er det en annen grunn, en mye større grunn, til at jeg ikke gidder. Når jeg tenker meg om kommer jeg faktisk på flere:

- jeg trodde poenget med samarbeidet med H&M var at man kunne få klær med et kult navn på seg til en billig penge. Jeg tror ikke jeg har sett et eneste plagg eller skopar som kostet under 800 kr, og om jeg først skal bruke så mye penger på noe, så skal det ikke stå H&M på det. Da kjøper jeg heller noe kult!

- Jeg hadde kanskje forandret meningen min ovenfor om det ikke var for at ingen av skoene er noe fine. De er ikke stygg, men det er ingenting spesielt med de, og jeg synes hele samarbeidet er oppskrytt. Jeg foretrekker heller samarbeidet med Viktor & Rolf og Matthew Williamson framfor denne. Til tross for at kolleksjonen består av sko, sko, sko.

- Hvis ikke alle andre i hele Norge også var ute etter kolleksjonen kunne jeg vurdert å ta en titt, men jeg liker den delen av shoppingen hvor jeg kan gå rundt og plutselig se noe helt fantastisk i det bakerste hjørnet som får kjeven min til å falle ut av sitt gode kinn fordi jeg ikke kan se livet mitt uten de skoene/den veska/ den genseren/ you get the picture. Jeg leste en plass at kolleksjonene som regel blir utsolgt etter 2 dager, og at det ofte kommer mange ting tilbake de neste dagene fordi folk kjøpte ting i angst for å IKKE FÅ NOE MED SEG og som de senere oppdaget at de ikke ville ha. Bortkastet tid. Bortkastet energi. Bortkastet ødeleggelse av andres kjøpeglede.

Til dere som skal stå i kø utenfor en utvalgt H&M den 14. november: Lykke til. Dere får ingen medlidenhet av meg når dere får et kne i nesa.

Ookey! Jeg må flytte!

iidaen — Wed, 11 Nov 2009 02:48:40 +0000

I dag var jeg ferdig på jobb halv elleve, og bussen hjem fra Skjervik gikk klokken kvart over elleve. Jeg slo i hjel tiden ved å se på How I Met Your Mother. Det er så hysterisk morsomt å bryte ut i latter på busstoppet/på bussen!

Uansett, jeg tok bussen til byen og måtte vente 7 minutter på bussen hjem. Jeg vurderte å ta rute 54, men endte opp med rute 37. Gjett om jeg angrer på det nå!I det jeg troppet av bussen gikk to herremenn også av bussen. Jeg gikk foran de, men de tok meg igjen, og bestemte seg for å slå av en prat. Jeg ville IKKE prate så jeg lot som om jeg ikke hørte de. De ga seg ikke, så jeg svarte til slutt at jeg hadde vært på jobb. Så sa han noe rart og plutseklig snakket han på engelsk. Han ville vite hvor jeg jobbet. Det ville jeg ikke si. Vi hadde kommet halvveis til inngangsdøren min når han ville vite hva jeg het. Det ville jeg heller ikke si, og han ble sjokkert av denne uttalelsen fra min side! “Why not? Why not? Why not?” spurte han mens han fulgte etter meg. “Bor du her?” spurte jeg når jeg nærmet meg døren inn, han sa ja, men jeg bestemte meg for ikke å slippe han inn med mindre han hadde en nøkkel å vise fram. Selvfølgelig kom det en fyr ut akkurat da, som slapp oss alle inn. Tulling.

Da var jeg altså fucked. Jeg sjekket posten, og de to tullingene gikk inn i heisen. Så kom han tilbake, og lurte fortsatt på hvorfor jeg ikke ville gi ham navnet mitt. Først i det jeg lukket døren min og låste gikk han. Tror jeg i det minste. For alt jeg vet står han fortsatt utenfor å venter til jeg skal ut døren i morgen for å spørre meg om hvorfor jeg ikke vil si navnet mitt til han.

I dag skremte jeg vannet av en svenske

iidaen — Wed, 11 Nov 2009 00:11:40 +0000

Jeg har tidligere nevnt hvor herlig det er å bo i en by hvor det bor flere svensker enn nordlendinger. Da jeg en dag måtte en herremann fra Umeå trodde jeg ikke lykken kunne bli større, men så møtte jeg i dag en mann fra en by jeg ennå ikke har vært i, men som tydeligvis betyr så mye for meg at jeg skremmer livet av han ved å rope, vifte med hendene og si “herregud, jeg kommer til å GRINE!”. Ladies and gentlemen, her følger min samtale med en av vikarene på jobb:

Ida: Hvorfor flyttet du hit?

Svenske: Jag gikk trött på hemstaden min.

Ida: Som er?

Svenske: Du har aldrig hört om den, men Eskilstuna.

Ida: aah. HÆÆ?!?!?!?!?! ESKILSTUNA? HERREGUUUUD!!

Svenske Hæ?

Ida: DET ER JO DER KENT KOMMER IFRA!!!!

Svenske: Haha , ja.

Ida: Hvorfor flyttet du der i fra?? Dere har jo 350-årsjubileum i år!!!!

Jeg vet ikke hva som var mest skremmende. Den gale nordmannen som sto foran han og hylte, eller det faktum at jeg VISSTE at byen har jubileum i år.

Nok en arbeidsdag er forresten over, og jeg begynner på jobb igjen om herlige 11 timer. Nå spiser jeg tomatsuppe og forbanner høyttalerene mine som ikke fungerer lenger!

God natt!

Bored to death

iidaen — Mon, 09 Nov 2009 20:10:34 +0000

Jeg savner pappa. Jeg savner mamma, og akkurat i det bussen i dag passerte butikken med alle pianoene som alltid får meg til å tenke på Lena og at jeg savner gatherings tikket det inn en melding på mobilen min. Lena kommer til byen!! Og jeg skal jobbe! Storartet!

In other news har jeg litt over en times søvn bak meg. Jeg våknet halv ni og ville helst bare dø, men på jobb skulle jeg. Nå er jeg ferdig, venter på at ovnen skal bli varm så jeg kan steke kyllingfilet og hører på Kasabian. Min skralne økonomi har bestemt at det blir Röd den 1. Desember. Til da får jeg nøye meg med spotify, som jeg for øyeblikket ikke får til å fungere.

Jeg er forresten dritsulten. I dag har jeg spist en yoghurt og en appelsin. Jeg skal aldri mer ta “fem minutter til i senga” før jobb! Man får jo ikke tid til noen ting!!

Jeg har forresten forelsket meg! Nei, det er ikke i naboen min, eller i en annen oslomann, men en 10 år eldre KJEKKAS ved navn Jason. Jason Schwartzman, etterkommer av de jævla coppolafolka (er dere klar over hvor mange mennesker i den familien som jobber med film? Til og med de ukjente coppola-folka driver med film! Jeg blir helt sprø!).

SØØØT! Alle må se Bored to Death. Serien er ikke så hysterisk bra at det gjør noe, men han er så søt!!

Vampire weekend

iidaen — Mon, 09 Nov 2009 01:38:28 +0000

Uuhh, tittelen minner meg på at jeg har et band å sjekke ut! Anyhose, ennå en helg er over. Foran meg har jeg nå, hva jeg tror, blir en fin uke. Jeg jobber 5 av 6 dager, og jeg vedder en hundrelapp på at jeg i løpet av uken blir oppringt med en “hei, kan du jobb fredag?” Noen som vil vedde i mot? Jeg trenger pengene!!

På lørdag er det jobbfest, og med tanke på hvor full jeg har vært de siste gangene jeg har drukket (sett bort fra kvelden jeg og Lena hadde ute i Oslo, da jeg faktisk klarte å holde meg ganske edru, grugleder jeg meg. Jeg er helt ny på jobb. Jeg trenger ingen grunn til å drite meg ut foran 500 mennesker bare fordi jeg har drukket hvitvin (det blir hverken Vodka eller baileys på meg den kvelden, bare så du vet det).

Tilbake til helgen min. Fredag og lørdag jobbet jeg, så når lørdagskvelden kom var det utrolig deilig å slappe av foran dataskjermen. På plakaten i går sto det friends (jeg har startet om igjen for tredje gang nå. Så en sesong i går så nå er jeg på sesong 2), The vampire diaries (jeg har sluttet å skamme meg over dette. JEG LIKER SERIEN!) og Låt Den Rätte Komma Inn. Sistnevnte var ikke så HYSTERISK bra som alle skal ha det til, og dette kommer fra en som elsker svenske filmer, jenter med litt store, kjempesøte neser og vampyrfiction). Misforstå meg rett, den var ikke dårlig, men jeg fatter ikke hvorfor HELE VERDEN elsker den så mye.

I morgen (som jeg nå innser har blitt til i dag) begynner jeg på jobb klokken 11, så hvorfor jeg ikke ligger og sover nå er et mysterium selv for meg. Det er så mye morsommere å sitte oppe og høre på Kasabian hele natten, mens jeg googler bilder av den søte svenske jenta med den søte nesa

På en skal fra 1 til 10, hvor søt er nesa? Lurer du forresten på hva som skjer når en vampyr går inn i et rom hun eller han ikke er invitert inn i? Dette:

SØØØØT!

How to survive if your parachute fails to open:

iidaen — Fri, 06 Nov 2009 22:42:50 +0000

Ingen leste fra The History of Love til meg når jeg var liten, men jeg kommer aldri til å glemme den heller. Nicole Krauss skriver så utrolig vakkert om kjærlighet, ensomhet og savn at jeg til tider ikke kunne legge fra meg boken, til tross for at lunsjen min var over, eller at det bare var 3 timer igjen til jeg måtte stå opp.

The History of Love handler om Leopold Gursky som kom fra Polen til USA under andre verdenskrig for å følge etter sin store kjærlighet. Nå venter han på døden. Nå skriver han på boken sin. Og igjennom hele boken ønsker jeg at alt bra skulle skje med han til slutt. At rettferdigheten måtte seire. At den gamle mannen måtte dø lykkelig den dagen det siste hjerteinfarktet kom og øyeblikket han har ventet på endelig skulle komme.

Boken handler også om Alma som mistet faren sin når hun var syv. Selv om det er 8 år siden faren døde er moren like ensom, og Alma vil gjøre noe for å hjelpe henne. Hun leter etter Jacob Marcus, etter Alma Mereminski og etter historien til kvinnen hun er oppkalt etter.

Og helt til slutt, handler boken om Zvi Litvinoff som flyttet til Chile, møtte Rosa, ga ut en bok og dermed forandret livet noen av de få menneskene som leste boken hans.

Om du skal lese en bok i år, la det bli denne. Selv skal jeg kjøpe den, merke av de sidene, setningene og avsnittene som fortsatt sender hjertet mitt rundt i en tredobbel salto inni brystet mitt, slik at jeg kan lese de om og om igjen. Om du ikke allerede har skjønt det, så er dette herved favorittboken min. Bedre enn noe annet jeg har lest.