Iidaen

Introducing: To ting som fikk meg til å le i dag

iidaen — Sun, 25 Jul 2010 22:41:08 +0000

Vi begynner med mannen. Han heter Zach Anner og stjal hjertet mitt sammen med flere millioner stemmer i Oprahs lille konkurranse. Konkurransen går ut på følgende: Folk har en drøm om å få sitt eget tv-show. De lager videoer og poster de online. De som får flest stemmer vinner nevnte tv-program på Oprahs nye kanal. Jeg aner ikke hvordan det ligger ann akkurat nå, fordi jeg leser at han har forskjellige antall stemmer forskjellige plasser, og han gikk visst fra 1. til 7.-plass på null tid som helst. Om han får sitt eget tv-program vet jeg altså ikke. Verden går glipp av noe utrolig viktig hvis ikke. Sjekk han ut:

ååh, jeg dør!

Ting nr to som fikk meg til å le i dag er en blogg. Catalog Living heter den og gjør narr av alle de absurde bildene man finner i kataloger fra forskjellige møbel/innredningsmagasiner o.l. Jeg er ikke rausere enn at jeg gir dere et eksempel. Resten får dere finne selv når dere trykker på linken jeg nettopp ga dere.

Sånn. Jeg håper dette fikk deg til å le også. Nå skal jeg spille litt sims 2 før jeg legger meg!

Jeg har bestemt meg

iidaen — Sun, 18 Jul 2010 22:58:02 +0000

HVIS jeg skal fortsette å blogge skal jeg IKKE blogge om dagen min med mindre noe helt spesielt har hendt som for eksempel at jeg har møtt en vakker svensk mann fra for eksempel saltsjöbaden (eller bra konserter, festivaler eller legendariske fester og liknende. Nå skal jeg derimot KUN bruke denne siden (hvis det viser seg at jeg gidder å bruke tid på den her dritten), til å dele morsomme ting. Presis som før med andre ord. Før jeg fikk et liv og hadde en av de morsomste månedene jeg har hatt noensinne. Så kom sommeren vet dere, og svenskene dro til sverige, nordmennene dro på ferie, og de som ble igjen må jobbe for å ta vaktene til de andre nordmennene som er på ferie og til svenskene som dro til sverige for sommeren. Snart kommer alle tilbake igjen, og da ser jeg fram til 6 helt nye, helt fantastiske måneder. Fram til da skal jeg på øya, til London med mamma, til Bodø, på parken og så hjem igjen. Skal prøve å drikke litt øl i sommer også.

Siden denne bloggen skulle handle om bare morsomme ting, og kun handle om livet mitt hvis jeg opplevde noe spesielt skal jeg fortelle om fredag, for det var en ganske spesiell dag og den handler bittelitt om den mannen jeg så diskret hintet om i første avsnittet. Det har seg nemlig slik at jeg i 2006, da 16 år, kom over et lite band fra Sverige. Bandet besto av to svært vakre svenske menn, og musikken de produserte viste seg å være noe av det beste jeg har hørt i hele mitt liv. Siden totusenogseks har de gitt ut 2 album til, spilt titalls konserter jeg har gått glipp av (deriblant en jeg nesten kom meg på, men som ble utsolgt) og endte også opp med å bli likt av Linn Hege takket være press fra meg. Siden ingen av mine venner noen gang har fått noen formell introduksjon på denne siden kan jeg veldig kjapt si at Linn Hege er nesten akkurat som meg når det kommer til det meste, hvordan man er, humor, smak i menn, smak i musikk og alt egentlig. Derfor ble hun selvfølgelig med meg på konsert for å se Johnossi og Kent.

Johnossi var først ut, så etter å ha busset fra jobb og drukket en øl på aker brygge dro vi til Kontraskjæret og verdens minste og koseligste festivalområde. Johnossi entret scenen og vi hadde først en skikkelig bra plass. Vi så masse av vokalisten, men OJ, ingenting av trommisen, så vi stilte oss en litt annen plass som viste seg å være en ennå bedre plass, for plutselig sto vi på midten og der så vi både John og Oskar kjempegodt, og det likte vi. Jeg vet at jeg får det til å høres ut som om vi var der kun for å se på de, men med tanke på hvor utrolig fantastisk utrolig bra musikken deres er, ser jeg bare på det som et pluss at de er så vakre som de er, og ønsker å utnytte det så mye som mulig.

Jeg hadde lest en del om Johnossis liveshow, så jeg så for meg at det kom til å bli bra. Men satan for en energi de hadde på scenen. John hoppet rundt, sprang inn i, og trynet over trommesettet, hoppet opp trommesettet og sto gjerne oppå det en stund mens han fortsatte å spille gitar, var deeilig.

I tilfelle du ikke har skjønt det allerede så var konserten til Johnossi en av de beste jeg har opplevd noensinne, og det etter å ha sett både Arcade Fire, Massive Attack og to helt fantastiske konserter med kakkmaddafakka på hove. Denne sommeren er bra!

Til slutt gikk de av scenen etter å ha spilt Man Must Dance, Worried Ground, There’s A Lot Of Things To Do Before You Die (daa døde jeg forresten) og mye annet vakkert, og vi var så jævlig fornøyde.

Vakkert.

Etter at Johnossi var ferdig tok vi oss en lang pause med øl og salat på Aker Brygge før vi dro tilbake for å se Kent. Først sto vi i ølkø i 30 minutter. Når vi hadde øl var området stappet så jeg og linn så ingenting av konseren, alle i publikum var idiotiske (en gjeng med 3 meter høye jenter sto med et håndkle over seg, så INGEN bak så noen ting. Når vi prøvde å dytte det vekk kom hun etter oss med en stiletthæl. Skummeeelt!). De spilte bare kjedelige låter, og jeg ble i det hele tatt svært skuffet. Da er det bra jeg har Johnossi å leve på for resten av livet.

En plats i solen

iidaen — Thu, 08 Jul 2010 22:05:56 +0000

For dere som ikke har fått det med dere ennå (i så fall bor du under en stein, for faen så mye reklame jeg har blitt eksponert for i det siste), så kom kent med nytt album for en uke siden. Jeg var på ferie på utgivelsesdagen, og ikke faen om jeg stakk til arendal for å kjøpe et album når jeg kunne henge i campen og drikke øl, så jeg ventet til tirsdag med å kjøpe det, og jeg ventet til i dag med å høre det. På tredje gjennomlyttingen vet jeg ennå ikke hva jeg tenker.

Man forventer så utrolig mye av et favorittband. Et nytt album med 10 splitter nye låter betyr gjerne 10 nye låter, 40 minutter med sommerfugler, hjertebank, tårer (om du er av den følsomme typen) og glede. Selv har jeg ikke fått noen ting ut av det ennå, og det gjør meg så deprimert.

Jeg gir dog ikke opp. Når uken er omme (vel, jeg har muligens en bittelitt busy helg, så vi sier innen tirsdag i neste uke) skal jeg like albumet. Og jeg skal kunne synge med på en låt og fortsatt huske den 4 minutter senere! Lykke til til meg selv!

Hei

iidaen — Thu, 08 Jul 2010 02:13:22 +0000

Hove var superfresht. Jeg så Chris Baio og han er ti tusen ganger vakrere enn på bilder og mye søtere enn resten av Vampire Weekend. Snilt sagt, men så veldig sant. Jeg drakk kjempemasse øl og kjempemasse vodka. Jeg ble bittelitt skuffa av Vampire Weekend-konserten, men Arcade Fire en time senere veide så opp for det. Herregud. Jeg hylte, lo, døde, presset tilbake tårene som kom under intervention, tunnels, läika og Haiti. Serr, Vampire Weekend valgte å utelukke favorittlåta mi, så Arcade Fire spilte ALLE 7 favorittlåtene mine. Win Butler sto en meter bort fra meg, og jeg ville dø. Livet var ganske herlig, og i stedet for å se pendulum og drikke oss drita, kjøpte vi tortillas og drakk pure rush før vi la oss. Søndag var så lite superfresh som man får det, og halvveis hjem stoppa vi utenfor et gatekjøkken og sov/lo i nesten to timer. Resten av festivalen var forresten også superfresh. Vi bodde i camp med typ 50 andre. Vi likte egentlig ingen av de (og det gjorde heller ikke to av norges største bloggere da den ene postet en notis på twitter om hvor mye han hatet campen, ogd en andre postet to bilder av noen av campmedlemmene under overskriften “losers at hove”. ) Åh, jeg elsker det! For å komme vekk fra de 50 stykkene vi campet med (hvorav jeg kjente 4 stk) fant jeg og Linn vår egen camp hos noen Stavangerfolk. Vi kalte de Camp Siddis og den ene kvelden danset vi til Vampire Weekend til soloppgang. Vi fikk selskap av noen andre mennesker med munnspill og alt var generelt bare superkoselig.

Kakkmaddafakka er forresten dritfett. Av alle konsertene jeg så var det kakkmaddafakka som satte de dypeste sporene. De hadde med seg Erlend Øye. Linn fikk sjokk og falt sammen i armene mine. Jeg veide opp for det ved å hoppe inn i armene hennes når introen til intervention startet noen dager senere, så jeg tror vi er skuls.

Kvelden før avreise. Vi viser stolt fram vårt lille kjøleskap med alkohol.

Linns ene sandal ble daglig brukt som underlag når vi skulle fylle små shotteglass med tequila og limejuice (et lite tips bare: om du skal drikke tequila og butikken ikke har sitronsaft; Limejuice er ikke en god erstatter. Den smaker høgg, og det går lettere ned uten)

Både jeg og Linn var superskuffa over mennene på hove. Ingen var spesielt kjekke og alle var så utrolig unge. Så kom supermann til campen vår. Linn ble i alle fall fornøyd!

Selv om jeg plutselig oppdaget at bassisten var finest blir jeg fortsatt litt mo i knærne av vokalisten også. Han freshe fyren med fresht hår og dongerijakke helt til høyre på bildet spiller forresten i bandet the drums. De sto like ved oss gjennom hele konserten og vi siiikla!

Det skjedde egentlig ganske mye mer under hove, men all denne blogginge er for mye for meg. Trenger noen innlegg på å komme tilbake til gamle trakter, så nå får jeg nøye meg med dette. Skal jo tross alt både til London, Bodø og Sverige i løpet av ferien min videre, så jeg får nok ting å skrive om uansett!

This is how I want it

iidaen — Wed, 23 Jun 2010 23:31:34 +0000

Heisann! St. Hansaften i dag. Som vanlig en sykt stressende dag, i likhet med typ ALLE dager som er litt utenom det vanlige. Jobbet 8 timer (det kjentes på et punkt ut om om det var 100), dro fra jobb med Linn, tinte pølser, traff Anine og Morten i torshovparken, grilla, lo og drakk øl.

Nå er jeg bare supersliten. Må på do, men orker ikke reise meg. Er tørst, men gidder ikke skru korken av isteen. Vil spille sims, men gidder ikke dobbeltklikke på ikonet. Derfor sitter jeg i senga og hører på Vampire Weekend og lengter til søndag, når vi kjører til hove, og begynner festivallivet. Til mandag, når vi venter på at festivalen skal begynne. Til tirsdag, med muse. Til onsdag, med Them Crooked Vultures. Til Torsdag, med massive Attack og Julian Casablancas og så fredag. Siste dagen med Vampire Weekend og Arcade Fire. Det kommer til å bli best!

Jeg må lade kameraet mitt og vaske klær i morgen. Nå skal jeg kanskje spille sims, men sannsynligvis bare sove.

god naaatt!

He was a diplomat’s son. It was ’81

iidaen — Fri, 18 Jun 2010 21:06:08 +0000

En av de mange tingene jeg synes er bra med meg er at jeg alltid blir så utrolig forelsket i folk jeg ikke kjenner. Eller bor i samme land som. Folk som er helt perfekte og way out of my league. Ennå verre er det når jeg forelsker meg i sanger. Jeg slo to fluer i en smekk når jeg begynte å høre på Vampire Weekend. Jeg skal se de på hove (som begynner om 10 dager, og som jeg forøvrig har begynt å uttale håve etter at jeg flytta sørover), og nå skulle jeg bevege meg vekk fra den ene sangen jeg hadde hørt av de, og høre alt! Og jamen meg var det ikke kjærlighet å finne med en gang. Nå hører jeg ikke på annet. Og når jeg har noen minutter til overs googler jeg medlemmene og sikler litt, dåner litt og dør. Jeg er forelsket:

Det ekke bare det at de er dritfin å se på. De virker som verdens triveligste mennesker, og potensielle bestekompiser. Ååh, som jeg lengter til Hove!

Og åååh, jeg var på jobb i seks timer i dag, og alt jeg kunne tenke på var hvor mye jeg gledet meg til å slutte så jeg kunne høre på diplomat’s son. Så det gjorde jeg. Og det bør du også:

“jeg er tilbake”

iidaen — Tue, 15 Jun 2010 22:11:04 +0000

Kanskje tilbake i alle fall. Jeg syntes Ingvill skrev så koselige blogginnlegg, og jeg tenkte “faen, det var j0 gøy å blogge egentlig. Når jeg hadde motivasjon og noe å skrive om”. Så her er jeg igjen. Kanskje det bare blir med dette ene lille blogginnlegget, eller så kommer jeg kanskje tilbake for godt.

Sist jeg blogga var jeg på vei til Drammen for å feire nyttårsaften. Det er lenge siden nå as. Det har skjedd så sykt mye siden det. Blant annet dette:

Jeg har blitt kjent med verdens beste nordmenn og verdens beste svensker.

Jeg har fylt 20 år!

Tok årets første utepils allerede i begynnelsen av april!

Tok en ukes ferie fra bærumsgutter og orange gensere for å se kent live i Bodø. Sto framst (takk Ingvill), og sang av full hals.

Er ikke så mye mer å si. Jeg elsker Oslo. Jeg elsker antallet svensker. Jeg elsker svenskene vi har truffet. Jeg elsker Smart Club. Jeg elsker menneskene jeg har møtt så langt. Jeg elsker festene vi drar på. Gleder meg til sommerferien starter.

Jeg og Linn starter med hovefestivalen, før vi drar til Göteborg, før vi drar til Södertälje, før vi drar til Bodø. 4 festivaler, og alle skal oppleves med Linn! Dette blir braah! Sommerplaner folkens!!

Hei

iidaen — Wed, 30 Dec 2009 23:25:33 +0000

Jeg holdt løftet mitt. I dag når jeg kom inn døren her hjemme var jeg fire cd-er rikere. En av cd-ene i posen min var Veckatimest av Grizzly Bear. Jeg har til nå kun hørt den ene sangen på repeat (se under), for jeg klarer ikke å skifte sang. Den er perfekt. Rett og slett.

De siste dagene har jeg fryktet at jeg måtte feire nyttårsaften helt alene, men så grep jeg fatt i telefonen i dag og sendte en liten sms til ei venninne på jobb. Jeg skal herved tilbringe nyttårsaften i, hold deg fast, DRAMMEN. Jeg har aldri vært i Drammen før, men folk sier det er en dritplass. Jeg stoler på at mye øl, og mye godt selskap forandrer mitt inntrykk av byen (er det en by forresten?). Speaking of by, er ASKER en by? Jeg skjønner meg ikke på Akershus. Ligger Drammen i akershus? Jeg satser på et oppgitt svar fra Morten nå.
Jeg skulle egentlig ikke snakke om den forvirrende geografien i Akershus, eller nyttårsaften. Egentlig skulle jeg si at klokken er 00.24 og at jeg legger meg. Må jo være våken og opplagt til nyttårsaften!

Jeg rakk AKKURAT å høre årets beste låt før året var omme

iidaen — Wed, 30 Dec 2009 02:00:04 +0000

Gratulerer til Grizzly Bear med årets beste låt. Bestemt av meg etter åp ha hørt sangen i en episode av How I Met your mother, og deretter lette meg fram til den før jeg fant den i kveld. Jeg er litt forelsket, litt redd (rareste musikkvideoen ever. HVA SKJER?) og litt glad.

Jeg tror jeg døøør. I morgen skal jeg kjøpe Grizzly Bears album. Har forresten gått flere måneder uten å laste ned musikk nå. Stolt av meg selv. Har dog kjøpt rundt 20 album siden jeg flyttet til Oslo. Er det rart jeg er blakk hele tiden?

Singer Tom Meighan told The Guardian that if this song were a person, he would be nice, “then he’s got a hammer in his hand the next minute”

iidaen — Sat, 19 Dec 2009 03:15:52 +0000

Om du er en av de få som når de hører Kasabian tenker “Kasabiwhat?” eller “Æsj, de suuger”, så har jeg bare en ting å si. Dere suger, og om dere kan høre på fire uten at det kribler i hele kroppen så er dere døde innvendig. Om dere ikke tenker dåner, sikler eller DØØØR når dere ser Tom Meighan og Sergio Pizzorno (han som synger og han med hatten) er dere SYKE. De er vakker. Musikken deres er STRÅLENDE og jeg dør litt. Rett og slett. Jeg elsker britiske menn.

Det der må jo bare være det mest sexy bankranet EVER. Åh jeg elsker Sergio Pizzorno! Check this! Pretty Party!!

DØØØR. Vad tycks?