Jeg hermer litt etter Maren her, for når jeg ikke sitter på skolen og sliter ræva av meg, er det et skarve mennesker som opptar tiden min, med filmer, spill og glede. Og denne siden er dedikert til dem:
Jeg vil begynne med å fortelle om hun jeg møtte 21. April 2005. Den datoen ramla Christine inn i livet.Ramlet er vel kanskje ikke rett ord. Hun listet seg mumlende inn med kommentaren “Hei, æ hete Christine, ka hete dokker?” Etter å ha kjent hverandre i 30 minutter, hadde vi allerede fått en god dose internhumor, og vårt geniale vennskap hadde begynt å ta form. Etter det har det blitt en del filmer, gråting over one tree hill, latter, og generelt mye moro.
Når jeg nå leste igjennom teksten min skjønte jeg at jeg hadde glemt en viktig person, nemlig Lotte. Jeg har kjent henne lengre enn noen av de andre jeg fortsatt er venner med. Hun begynte i klassen min i 4. altså i 2000. Vi hadde vår forferdelige fjortisperiode sammen, hvor vi hørte på A1, Daniel Bedingfield, Gareth Gates og han homsen fra det britiske idol(han som kom på vant det året Gareth Gates kom på 2.) Vi har delt mange stunder sammen. Blant annet har vi laget sanger i sangbøker og holdt konserter for moren hennes og samboeren hennes. Fantastisk gjeng, jag och du! Nå bor Lotte på Mo, men om ikke så lenge er det rake vegen til Tromsø!
Samme året traff jeg også mange andre folk. Mange av de hilser jeg så vidt på til dags dato, men noen av de ser jeg fortsatt mye til. Martha er en av disse. Vi møttes på julematineen til kulturskola i slutten av 2005. En ellers så kjedelig helg ble plutselig ganske morsom, og det var der Marthas alter ego, Frøygunn våknet til liv.
Lena har jeg også kjent ganse lenge. Men det var først under Bodø Hardcore Festival #9 at vi utviklet en spessiell internhumor, som vi lo av i mange måneder etter det. Så ble det utallige turer til taket, før kjellern til Lena ble hangoutplace #1. Jeg, Lena og Maren har med årene utviklet en fantastisk humor, det som regel er kun vi som ler av. Maren er Lenas søskenbarn. Hun møtte jeg for første gang på taket, mens vi spilte president. Det har blitt mange runder president, og selvfølgelig andre spill siden den gang. Hun er også med på den geniale humoren, og har også fått æren av å være Krameren i The gang of five.
Siste leddet i The gang of five, finner vi i Morten. Aldri har jeg møtt en som han. En som synes alle er stygg, men som en sjelden gang finner en søtsak i en eller annen film. Han har en fantastisk humor, og musikksmak, og er en jeg sjelden sliter med å finne et samtaleemne sammen med. Han har for øyeblikket spunnet rede oppe på Svalbard, og der har han etter all formodning tenkt til å bli i lang tid framover, men vi får i det minste gleden av å se han i feriene.
Går vi lenger tilbake i tid finner vi Ruben. Han her jeg kjent siden 2002, men grunnet et sterkt hat mot meg, ble vi ikke venner før i 2004/2005. Det endte i lange samtaler over msn og oppbrukte kontantkort på en uke. Men gøy var det. Sommeren 2005 gikk til treklatring, parkhenging, og mye chill, alt sammen med han, Christine og Geira.
Når vi er tilbake på barneskolen, må jeg også nevne Maren T. Vi ble raskt venner etter at jeg begynte på Østbyen i 6.klasse. Vi satt bakerst i klasserommet, sammen med Erik, noe som resulterte i latteranfall over stringtrusedama og bob-kåre. Ellers kan jeg vel nevne den gangen vi to måtte sitte igjen etter en sløydtime fordi vi hadde vært bad. Vi treffes sjelden, men når vi gjør det blir det som regel et kafebesøk, etterfulgt av en film.
