Iidaen

Det er helg. Vel, etter en halv time med lunsj og en skoletime med naturfag er det helg, og det passer meg fint. Pappa skal reise bort på en blåtur med jobben (Tipper det blir harry), og mamma har tenkt seg på soaré(ikke tro jeg vet hva det betyr) med klubben sin i kveld og ut å ta seg “et” glass rødvin i morgen kveld. Når jeg kommer hjem i dag skal jeg rydde og vaske, as always før jeg kan ta meg velfortjent helg.

Mandag skal jeg på jobbintervju. Ja, du leste riktig. Jeg ble oppringt fra Mega i går. Herregud, jobbintervju! Det blir interesant. Lurer forresten på om jeg får reise bort i sommer da. For han mente på at et av kriteriene for å få jobben var at jeg ikke hadde store sommerplaner. Sommerferien jeg har planlagt (arvika) Blir på under en uke, så er jo mulig jeg får reise i en uke om jeg skulle få jobben. Krysser fingrene på det altså.

I går oppdaga jeg en sang av Kent som jeg aldri hadde hørt før. Grunnen til dette var at det var en B-Side på den nye singelen, Generation Ex. Sangen heter Det kanske kommer en Förändring, og jeg vil oppfordre alle kent-fans der ute til å sjekke den ut. Den ligger på youtube f.eks. Den er forresten en av mine nye favorittsanger av Kent. Hørt på repeat siden i går kveld, kun avbrutt av min andre favorittsang: Plac Zamkowy October 2nd 1944 av Superfamily.

Jeg hører på Kate Nash. Liker du Lily Allen er det en mulighet for at du kan digge Kate Nash også, ikke fordi begge er fra England og har lekker aksent, men rett og slett fordi de har noe lik musikk. Og hvis du ikke har hørt, eller ikke liker Lily Allen så oppfordrer jeg deg til å sjekke det ut uansett. Det er ganske fett. Sjekk ut Kate Nash, og kanskje spesielt låta Foundations her.

Jeg har sett overraskende mange filmer denne helga. På Fredag så jeg The Salton Sea. Tipper jeg kvapp til av vemod når jeg så Val Kilmer i hovedrollen, vel, det at Peter Sarsgaard dukket opp i en svært sjarmerende rolle gjorde at filmen var verdt det. Filmen var bra, selv om jeg falt litt ut etter at det kom en pause med aktuelt og været midt i. Jeg hater Tv Norge.

På Lørdagen så jeg Aladdin. Jeg elsker Disney, og jeg elsker Aladdin!  Selv om den norske stemmen til aladdin er gruuusom. Jeg har lyst til å se originalversjonen med Robin Wiliams som Genie. Høres fett ut. Så, når kvelden falt på så jeg The Matador  med Pierce Brosnan og Greg Kinnear. Jeg digger Greg Kinnear. Og han spiller alltid så fantastisk fete roller. Som regel er de så trasige/irriterende at de blir fete, som i Little Miss Sunshine, hvor han spiller verdens mest irriterende fyr. Filmen var overraskende bra, og jeg satt å ventet på en type James Bond-film (med tanke på Brosnan i hovedrollen) men det var absolutt ikke som de, noe som absolutt var et pluss etter min mening.

Senere så jeg Final Destination. Det er egentlig ganske synd at en film med et konsept som kan bli så utrolig fett å se, skuffer så utrolig mye. Jeg tenkte på det mens jeg så filmen. Konseptet er ganske kult. En klasse skal på klassetur, en av kidsa i klassen drømmer at flyet eksploderer og freaker ut slik at en av lærerne og noen av elevene blir igjen for å bli med på det neste flyet. Flyet eksploderer og kidsa som blir igjen overlever. However, så er det “planlagt” at de overlevende skal dø, og en etter en blir de drept i den rekkefølgen de ville blitt drept i flyet. Vel, personlig synes jeg det høres ganske fett ut, men herregud så elendig filmen er.

For å toppe filmhelga så jeg Jump In! i dag. Ja, Disney original movie med Corbin Bleu i hovedrollen. Om en gutt som heller vil hoppe tau enn å følge farens drøm om å bli bokser. Faktisk en film der hvor både konseptet og selve filmen suger like hardt. Selvfølgelig sluttet den med en god klem mellom far og sønn, slik man gjerne ser i Under Samme Tak. Ikke er hovedrolleinnehaveren særlig kjekk heller. Selv om jeg ikke hadde blitt sur om jeg fikk følgende t-skjorte i julegave:

Har jeg nevnt at mormor og morfar er snill? Sist Søndag kom de med et meget friskt, og ikke minst fantastisk forslag. De tenkte nemlig på, som julegave til neste jul, å gi oss alle, hele familien ja, ikke bare denne, men alle ungene deres med familie, en ferietur til varmere strøk. Ja takk sier jeg. Så nå står det mellom 3 steder, og det er mamma, tante og onkel som skal komme fram til dit de vil sammen. Plassene det står i mellom er Las Palmas(Gran Canaria), Kreta eller Bulgaria. Las Palmas blir på vinteren, noe som funker helt greit for min del. Tenk å få fri fra vinter og kulde for å komme til gode gamle Las Palmas. Der er det fint husker jeg. Bulgaria og Kreta blir da på sommeren, og alt dette blir til neste år så klart. Bulgaria høres også fett ut. Så lenge jeg slipper å dra til Sunny Beach. Har ingen planer om å dra til “nye Ibiza” å se fulle chicks i hver eneste grøftekant. Nei takk! Kreta høres også fett ut. Mye gammel historie, og sikkert gamle fine bygninger. Passer meg fett altså!

Ellers har vi kommet fram til at den lille kattungen enten er blind, døv eller begge deler. Om den ikke er blind så har den i hvertfall problemer med å se ting som er rett foran den. Type, at den må løfte hodet mye for å se. Det suger jo. Har ikke vært hos dyrelegen enda. Er i grunn litt lei av å vente på at mamma skal ringe de. Siden hun nå har tatt på seg det arbeidet.

Johnossi er fortsatt fett. John Engelberts vokal gir meg fortsatt frysninger. Jeg vil fortsatt se de live. Speaking of å se ting live: Billettene til Parkenfestivalen er kjøpt og betalt. Hvilket betyr at jeg i sommer skal se Superfamily, Madrugada, The Waterboys(mammas yndlingsband), Kaizers Orchestra og The Roots live. Digg. Har du forresten ikke hørt “The Radio Has Expressed Conserns About What You Did Last Night” av Superfamily så er dette dagen for det. Hør den, digg den og gled deg over at jeg skal se de spille den live. Heldige meg. For å gjøre min tilværelse nær perfekt trenger jeg 2500kr til å komme meg til Arvika og kjøpe festivalpass. Ja, du ble nok overrasket. Kun 2500 for reise og festivalpass! Jeg ble gledelig overrasket, spessielt siden jeg trodde det skulle bli mye dyrere.

Da har jeg hørt det nye albumet til Johnossi, All they Ever Wanted. Akkurat nå er det ikke så mye å si. Jeg sitter med frysninger av vokalen til the one and only John Engelbert. All frykt for at albumet skulle være en stor skuffelse er skylt vekk, og det var sangen ‘In The Mysery Time Of Cold and Rain’ etterfulgt av 18 Karat Gold som fikk meg til å få øynene opp for dette albumet. Den første singelen, ‘Party With My Pain’ har vokst på meg. Det er litt som Ingenting av kent. Første gang jeg hørte den ble jeg litt skuffet. Hva er dette? Men herregud, jeg er solgt. Johnossi er helt klart et av Sveriges beste band, og de har to geniale album til å bevise det. Nå er det bare å få flere mennesker rundt om i verden til å innse det.

Jeg hater tysk. Hatet mitt er muligens ikke rettet mot språket, men heller personen som skal lære meg språket. Jeg skulle ønske alle fag var som engelsk og alle lærere som engelsklæreren jeg hadde i fjor(vel, med en smule mer kunnskap rundt faget kanskje) Jeg har kommet fram til at lærerene ved Bodø vgs. virker mye mer uvitende enn de på Bodin. I fjor var det ingen lærere som reagerte om en elev gikk ut av klasserommet mens det foregår undervisning, men her stopper de undervisningen fordi de blir så “satt ut” av at elevene ikke sier ifra om hvor de skal. Personlig mener jeg det er bedre at om en elev må ut å snørre seg, så går de ut, i stedet for å stoppe undervisningen for å spørre om lov.

Det mest håpløse i hele verden er uansett at jeg skal ha tysktentamen om to uker.  “Tentamen er jo null problem, man får jo ha hjelpemidl..” nei. I dag spurte jeg om vi fikk ha hjelpemidler og ble møtt av et nei. Hva faen er det? Vi har hatt tysk i et år, og blir nå nekta alt av hjelpemidler. Det suger. Jeg må lese igjennom 1500 ark innen tentamen, og det er så håpløst.

Jeg har forresten nettopp avsluttet tysken, drikker vann mens jeg venter på geografi, har mensensmerter fra helvete, grunnet sistnevnte vil jeg spy, vil også ha frozen yoghurt, synes samtalene til g33ksen i tysk-klassen min er veldig lite underholdende, skulle ønske visse mennesker i klassen kunne slutte å ha god musikksmak, vil gjøre alt annet enn å sitte på skolen akkurat nå, forsov meg til skola i dag, forsovelsen var planlagt. Jeg har også fått tilbake mitt hjemsted i dag, du vet, den oppgaven jeg messa om i flerfoldige blogginnlegg her inne. Jeg fikk 4, og det jeg fikk best kommentar på er naturbeskrivelsen, den jeg brukte minst tid på og også hadde minst tro på. Jeg er fornøyd!

Det er 3 dager til One Tree Hill begynner igjen. Jeg hadde faktisk glemt av å glede meg, så tida har gått usedvanlig fort. Det har den siste tida gjort i grunn. Det har vært en fantastisk uke. Den begynte med at jeg og Christine hengte i lag på Mandag, Tirsdag chilla jeg før jeg gikk meg en tur på kvelden. Onsdagen ble tilbragt sammen med Ruben, og Torsdag med Lena, Maren og en liten stund med Ruben også. To dager på rad sammen med Ruben. Ny rekord!

Morsinstinktet mitt har kommet fram de siste dagene. Det mener i hvertfall mamma. Grunnen til dette er min kjærlighet til den litt stakkarslige kattungen med det store hodet og de rare øynene. Det er alltid den kattungen jeg sjekker hver gang de er framme. Jeg er så glad i den, og hvis den skulle vokse til seg hodet slik at den ser forholdvis normal ut, for så å bli gitt bort. Ja, da dør jeg. Vi har bonda. Vi er close.

Jeg skremmer meg selv når jeg spiller Zelda. All den aggresjonen jeg får ut når jeg spiller må jo komme fra en plass, og jeg fatter det ikke. Jeg er jo ikke en spessielt sint person, faktisk tvert imot, men når jeg spiller Zelda er det som om jeg kjemper for livet, og hver gang jeg “dør” blir jeg irritert og sur. Aller helst vil jeg ta laptopen i hendene og dryle den ut av vinduet så alt går i tusen knas. Jeg går fra å være lykkelig over å ri  på Epona, besøke Lon Lon Ranch(som er så koselig at jeg kunne spilt Zelda kun for å dra på Lon Lon Ranch å høre Epona’s Song), til å bli dritsur fordi den stygge dragen tok livet av meg, til tross for at jeg hadde en fe! Det samme skjer for så vidt hver gang jeg treffer på ugla, eller når feen min(navi) stopper meg for å fortelle meg noe helt innlysende. “Åh see! Den veggen der har sprekker. Jeg lurer på om vi kan bruke noe til å sprenge den opp”. Irriterende. Gruusomt irriterende. Voksne Link er forresten kjekk. Veldig kjekk.

I dag feira vi at mormor og morfar har vært gift i 45 år. Feiringa ble holdt hos oss, nettopp fordi vi har Canal+ Sport og derfor kan se alle glimtkampene på tv. Siden mamma, pappa og Kathrine var borte var det jeg som måtte ordne opp. Hvilket betyr at jeg i helga har rydda, og vaska, og støvsuga. Jeg hater at folk skitner til med en gang jeg har rydda. Sånn som når jeg våkna i dag, og så at skjærfjøla var smulete, og komfyren var brukt slik at matrester hadde havnet på den. Da måtte jeg fram med tua for å vaske opp. Irriterende. Etter endt familiefeiring måtte jeg vaske hos morfar også, du gitt. Så jeg fikk luska meg over, rydda og vaska, før jeg dro hjem for å spille mer Zelda, og her sitter jeg.

Bodø Glimt tapte 3-1 mot Lyn, jeg er trøtt sliten og har vondt i ryggen. Irriterende dag.
Selv om det at Snorre var på besøk gjorde det litt koseligere. Han er kommet i en sånn fin alder for småbarn. Han er 10 måneder og er over den alderen hvor han trenger hjelp til alt mulig. Han kan sitte å leke, krype rundt, og reise seg om han holder seg fast til noe, og trenger derfor ikke konstant vakt. Pluss at han ler mye mer og leker osv.

Jeg lurer på hva som feiler katta. Det er selvfølgelig Tsuki jeg snakker om. Hun kan virkelig ikke ligge i ro. Hvis hun kommer inn på rommet, og jeg begynner å kose med henne blir hun så fornøyd og glad at hun ikke kan ligge i ro. Noe som resulterer i at hun er i konstant bevegelse, sikler rundt og klorer. Utrolig irriterende. Det er faktisk så ille at jeg vanligvis ikke orker å kose med henne. Bra å ha en sånn katt da.

For en times tid siden leste jeg noe som gjorde mitt ønske om å komme meg vekk fra denne byen større. Som om det var mulig, tenker nok noen. Vel, i det jeg leste at Bodø innen tre måneder blir uten platebutikk, jo da ble det verre. Det som skjer er at i Bodø eksisterer det kun en kjede, Free Record Shop. Disse har så blitt kjøpt opp av en eller annen lame kjede som kun selger spill. Jeg krysser fingrene på å få platekompaniet hit! Please please gi oss platekompaniet, det fortjener jeg for å holde ut her, ikke la meg være uten platebutikk også!

Jeg har forresten blitt en smule syk. Det begynte på Onsdagen. Når jeg våkna følte jeg meg som et dass, og etter å ha daffa rundt på skolen i noen timer dro jeg hjem før samfunnsfag og tysk i frykt for å spy utover pulten. Det ble ingen spying, men heller lesing. Jeg begynte nemlig på ‘Post Office’ av Charles Bukowski. Den virker bra så langt, men jeg har ikke lest mer siden Onsdag.

De siste dagene har jeg også spilt litt vel mye project 64. Super Mario 64, Diddy Kong Racing (som var mye mye vanskeligere enn jeg husket) og Banjo Kazooie har det gått mye av. Når jeg ikke har spilt har jeg sett på America’s Next Top Model. Er nettopp ferdig med sesong 7, og faen som jeg digger Caridee English. Beste vinneren av ANTM noen sinne. Til og med når hun “offender” Nigel Barker er hun tøff, noe som igjen bringer meg til følgende tema: Folk som tar seg nær av ingenting. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor det blir gjort en så big deal av en kommentar som “I hope you pulled the stick out of your ass from last panel”. Og det samme gjelder den dusten fra en diskusjon på imdb, som mente det var rasistisk av to mennesker som diskuterte om en svart person som ikke hadde en hovedrolle, men en statistrolle i en film, hvor han sto i bakgrunnen var Will Smith eller Samuel L Jackson.

Lenge siden jeg har skrevet noe her. Grunnen er enkel: jeg har ikke orket å skrive noe midt i ferien. Ferien skulle nytes til det maksimale, uten å tenke på å oppdatere blogg, eller gjøre lekser. And the list goes on. Nå skal det sies at jeg ikke ser på bloggskriving som minst like kjedelig, krevende, irriterende som lekser, og kanskje nettopp det er grunnen til bloggtørken. Jeg orker ikke skrive i bloggen med mindre jeg vil.

Musikken i ferien har gått for det meste i M.I.A (skal du forresten sjekke ut M.I.A MÅ du høre $20. Fantastisk låt), men også Timbaland og Justin Timberlake har fått en god del lyttinger den siste uka. Sistnevnte tror jeg skyldes Mortens hjemkomst(kan jeg kalle det hjemkomst, nå som han tydeligvis skal tilbringe resten av livet sitt der borte sammen med gamle Hjørdis som må betale for å få hjelp til alt mulig?)

Ferien har med andre ord stort sett blitt tilbrakt med Morten og Lena. Vel, nettene har blitt tilbrakt med de, på dagtid har jeg sovet. Rekorden min denne ferien har vært å stå opp halv sju på kvelden. For å oppsummere ferien litt kan jeg nevne at jeg, Lena og Morten har spilt spill (så klart) Ble vel mest Munchkin tror jeg, hvor både jeg og Lena var heldige å stakk av med seieren hver sin gang. Morten derimot, måtte nøye seg med flere kjønsskifter og aggresjon fra min side fordi han kasta felle på meg når jeg allerede lå nede i møkka. Jeg har også sett 2 sesonger av America’s Next Top Model (samt oppdatert meg på sesong 10), sett mange filmer, Bring It On: All or Nothing(som faktisk var mye bedre enn forventa), The Devil Wears Prada, Closer, A Knights Tale, Romeo & Juliet(satt barnevakt hos noen som ikke hadde kanaler på tven, så jeg så en av filmene deres), Sydney White og It’s a Boy Girl Thing, jeg har også sett flerfoldige episoder av Family Guy, The O.C og American Dad, samt min første episode av South Park.

Alle som kjenner meg tenker nok “Hvordan klarte hun å stå opp til klokken 09:26 på en Mandags morgen? Hun må ha døgnet!” Vel, til dere som tenkte som så: Gratulerer, you are correct. Det gikk uvanlig greit å døgne, men det skal jo ikke mye til å få tiden til å gå når man ser film og America’s Next Top Model (jeg er så jævlig hekta på den serien nå, og nå som jeg er ferdig med sesong 6 tenkte jeg at jeg skulle begynne på sesong 7)

Hva ville vel bloggen min vært uten et bilde eller et sitat i løpet av innleggene? Vel, ikke min blogg i hvertfall, så jeg tenker jeg avslutter med et bilde av Katarzyna Dolinska, personen som etter min mening bør gå av med seieren i sesong 10 av America’s Next Top Model. Lekrere kvinnfolk skal man lete lenge etter.

Jeg er svært fornøyd med min oppdagelse av Surf The Channel. De siste dagene har jeg tilbragt foran dataskjermen, flerfoldige episoder av Family Guy, The O.C, Life As We Know It, Laguna Beach og American Dad er sett, og det er jeg, som sagt, fornøyd med.

I går (Torsdag) kom Morten til Bodø. Tradisjon tro ble det kaffetur til sleven, før turen bar til Lena hvor vi skulle se saw II. Ting gikk ikke helt etter planen når vi først så en episode av Seinfeld, jeg elsker dama med man hands. og senere så 50 minutter inn i Saw før vi gikk lei, og heller snakka og chilla. Så spilla vi Munchkin, dro en tur til shell før jeg dro hjem.

I dag feira jeg bursdag. Koselig med bare meg, Christine, Lena, Morten, Maren og Ruben. Det ble selvfølgelig spilling. Først Pop/Rock-Geni, hvor jeg og Maren vant, etterfulgt av kortskalle, hvor jeg vant. Eid.